Sånn har det blitt..

Sånn ser det altså ut i mitt nye hjem dag 4 etter flytting, så vet dere det!

m

Om nådegaver...

Jeg og Randi var i storsalen i går og hørte på fantastiske Knut Tveitereid. Det er en mann som kan sine ting! Det er så utrolig lett å høre på han når han taler og jeg sitter igjen med masse tanker etter gårsdagens tale.

Knut snakka om nådegaver. Jeg har aldri tenkt så veldig nøye gjennom det med nådegaver, eller rettere sagt; hva som er mine nådegaver. Selvsagt har jeg som ungdomsarbeider holdt flere andakter om at vi alle er utrustet med forskjellige evner og gaver og at sammen utfyller vi hverandre og tilsvarer Guds legeme og sånn. Men jeg kjente i går at jeg har babla mye uten å kanskje tenke helt konkret på meg selv!

Vi fikk i oppgave å tenke oss at vi bare kunne reise langt av sted, legge oss på ei strand og bare ha fri så lenge vi ville. Hvor lenge kan man ha bare fri til å gjøre ingenting før man begynner å organisere og planlegge oppi hodet sitt, var spørsmålet. (Knut mente han bare brukte to dager, jeg kunne nok godt slækka ganske mye lengre enn det, men ja...) Så skulle vi fortelle sidemannen vår hva vi trodde de første tankene som trigga oss, som fikk oss til å ville sette i gang med noe, kom til å være. Dette, sa Knut, er nemlig nådegavene våre! Ting som faller oss lett å gjøre, som engasjerer oss og gir energi (mulig noen vil si at jeg har tolket litt fritt her, men jeg gjenforteller sånn som jeg opplevde det)

Dette ga meg en liten trøkk i trynet. Ikke en vond trøkk, men kanskje en vekker! Hva er det egentlig jeg skal drive med v idere i livet? Er jeg på rett sted? Driver jeg med rett ting? Hvis nei, hvilken vei skal jeg gå videre???

Jeg tror jeg driver med rett ting. Kristent ungdomsarbeid engasjerer meg. Vanligvis. Men akkurat nå er jeg litt lei! Jeg syns det er tungt å drive ungdomsarbeid for treige og utakknemlige tenåringer! Jeg tror, håper (og vet egentlig) at en sommerferie med konfirmantleire på rad og rekke pluss internasjonal TenSing festival kommer til å tenne gnisten i meg. Jeg bare håper det slutter å være så himla tungt å komme seg på jobb! Akkurat nå klarer jeg ikke drømme meg lenger vekk enn til den der stranda der du bare kan ligge og gjøre ingenting!

Tror jeg bare hviler litt at det er greit å ha det sånn også!

Nå skal jeg gå og lage fruktsalat til lederkurs-ungdommene mine. Tipper bare 1/3 av dem møter opp....

m

Tilstandsrapport fra Sannergata 28

Da er flyttelasset endelig flyttet fra Oscarsgt til Sannergata. Det kjennes i kroppen at mitt nye hjem ligger i 4. etasje uten heis, men jeg er utrolig fornøyd. Med god hjelp av mamma, pappa, Kristi og Jørund kom alt seg opp de mange trappene i løpet av gårsdagen. I løpet av dagen i dag har sofaen kommet på plass, hyllene blitt skrudd sammen og bøker og cder er i ferd med å bebo leiligheten sammen med meg. Det er en utrolig rar følelse at dette her er mitt hjem som jeg faktisk eier. Jeg er utrolig stolt og fornøyd! Nå koser jeg meg med en deilig polsk epleøl før jeg skal gå i gang med litt mer rydding og rigging.

God lørdag til dere alle!

m

Siste innspurt

Sånn ser det altså ut i Oscarsgt om dagen. I løpet av siste uka har tårnet av esker og kartonger blitt større og større i stua vår. Kristi er tålmodig og finner seg i at flyttelasset mitt tar mer og mer plass. (Egentlig har hun jo ikke noe valg...)

I stad stod jeg og tømte kjøkkenskuffene (uttales skUffene...) for det som er mine ting. Det føltes rart. Etter å ha bodd sammen i tre år har liksom mine gafler og dine kniver blitt våre kniver og gafler. Det er jo en slags skilsmisse det her, en skilsmisse uten de veldig store kompliserte følelsene selvsagt, men likevel! I tre år har vi delt utrolig mye (også store følelser) og det blir en overgang å skulle flytte til et annet sted helt alene. Jeg tror altså ikke det blir en dårlig overgang, bare en overgang!

Jeg har mista litt pakkepiffen (føler meg litt puff...) Nå er det ikke så mye som gjenstår, men det føles liksom litt uoverkommelig! Skulle ønske jeg bare kunne knipse og så var alt flyttet herfra til Sannergata... I kveld kommer mamma og pappa, snille mamma og pappa! De skal være med på IKEA og hjelpe meg med å få alt på plass i mitt nye hjem.Flaks også at min sykt sterke lillebror kommer og hjelper med flyttesjauen! Jeg er så veldig takknemlig for det! Fint og flott å være voksen og selvstendig, men deilig å slippe å skru sammen hyllene selv (pappa er så inmari mye flinkere enn meg...).

Det er mange store tanker og følelser inni meg i dag. Det er en utrolig deilig følelse å ha kjøpt min egen leilighet. Men så er det så uvirkelig også! På den ene siden føler jeg meg veldig voksen og ansvarlig, men på den andre siden føler jeg meg litt som en liten jente som lager til Barbie hus...

Uansett! Takk til Kristi for tre gode år i Oscarsgt! Lenge leve gledespikene!

Til alle: kom på besøk i min nye leilighet!!! (Bare gi meg en uke til å lage til...)

m

Endelig!!!

Mitt, mitt, mitt og mitt!!!!!!

Finalehelg!

Denne helga har jeg gleda meg til, det er helt sikkert! I kveld skal det avgjøres om det er Jonas eller Alexander som blir idolvinner 2006. Jeg heier litt sånn halvhjerta på Alexander. Etter at Wisnu røyk ut har også mitt engasjement røket litt ut...

MEN:

På lørdag er det Grand Prix. Jeg satt oppe og så semifinalen i går og kjenner at jeg gleder meg skikkelig til morgendagens finale! Hjelpe meg så mye stæsj og fjas som er i Grand Prix! Jeg ELSKER det!!! Carola med vindmaskin og 100 m blått stoff som blafrer på scenen (det var salg på Åhlens i følge Jostein Pedersen), den russiske gladgutten som hoppa opp på flygelet og fikk en dame til å komme opp som troll i eske gjennom en haug av roseblad, Lordi fra Finland som gjør Wig Wam til konfirmanter og Barbie fra Island som på et tidspunkt ringte til Gud fra scenen. Og det beste av alt, den mørke beroligende stemmen til Jostein Pedersen som bare lirer av seg de frekkeste kommentarene du kan tenke deg. Det hele er så tacky, og jeg elsker det!

Har faktisk i natt drømt at jeg måtte steppe inn og være med i Grand Prix og synge for Norge. Skulle synge tre sanger, en av dem var "Eg veit i himmelrik ei borg". Hm... Vet ikke helt om den hadde latt seg forene med Carolas vindmaskin... På vei til scenen oppdaga jeg forresten at jeg hadde kommet i skade for å ta på meg de lilla støvlene mine i stedet for de brune støvlettene, ikke en hit! Jeg våkna før jeg rakk å komme meg på scenen, så jeg aner ikke plasseringen! Jeg heier uansett på Christine i morra og gleder meg til å se alle de andre herlige bidragene!

God helg alle sammen!

m

Mett!

Jeg er så mett, så mett! Mett av 17 mai og mett i magen... Men det har vært en bra 17 mai. Begynte dagen behagelig seint hos Randi som hadde laga deilig frokost til meg. Vi lå og slang noen timer før vi tusla nedover mot slottet og Karl Johan. Innen vi kom dit hadde kongen kasta inn håndkleet og balkongen var tom. Jaja.. Vi vimsa rundt litt i håp om å treffe noen kjempemorsomme mennesker som vi overhodet ikke hadde regna med å treffe der og da... Det gjorde vi ikke, så da gikk vi for å finne et sted å sette oss ned. Vi endte til slutt på Boletini hvor vi møtte Elling, det var det beste overraksende møtet denne dagen!

Etter en liten time der, dro jeg hjem og møtte Kristi og vi satte i gang produksjon av tapas til kveldens inviterte middagsgjester. Smått om senn dukka Erik, Åshild, Arnstein og Jomar opp. (denne her revyen om livet mitt vedvarer altså..) Alltid hyggelig med gjester og nesten litt vemodig i dag siden det er siste gang gledespikene Kristi og Mari inviterer til felles gjestebud i Oscarsgt. Gutta sørga litt over at laget ikke har sørga for tv3 her i huset sånn at de gikk glipp av champions league kampen, men vi har jo alltids internett!






Summa sumarum (som jeg liker å si...) en fin 17.mai. Bunaden var på noen timer og det er helt greit at det er lenge til neste gang!



m

Nå har du fått både bilde og omtale på bloggen, Jomar, men ingen grunn til å bli høy på pæra av den grunn...

Søttende maai..

I morra er det på an igjen! Opp grisetidlig etter å ha blitt vekka med jevne mellomrom av russebiler og andre uromomenter i løpet av natta. Stryke bunadskjorta (heldigvis har jeg allerede gjort det..), få på seg bunaden, stikke seg litt på søljene, og kave seg ut i et vrimmel av folk, gassballonger, iskliss, barnevogner og korps. Er dette egentlig noe stas??? Jeg er usikker. Da jeg bodde i Bergen lærte jeg å elske 17. mai takket være familien Misje og tradisjonene deres. Men her i Oslo... Jeg vet sannelig ikke. Syns det er mer stress enn gøy egentlig. I år har jeg ikke tenkt å stresse. Jeg har ikke tenkt å stå opp grisetidlig (og jeg har IKKE tenkt å bli vekket hele natta heller....) og jeg har ikke tenkt å kave. Jeg har tenkt å kose meg i det kalde men fine været som egner seg godt for dette ullmonsteret av et plagg som bunaden er. Jeg skal henge med Randi, spise middag med Kristi ++ og kose meg på konsert på Mono på kvelden. Dette er planen og så gjør det ingenting om det ikke blir noe av. Dagen skal nemlig bare få bli som den blir!

Ønsker alle kjære kjente og ukjente i bloggerbyen en fortreffelig nasjonaldag!

Hurra!!!!

m (som om en uke er HUSEIER!!!)

Litt om beundring!

I går var jeg på gudstjeneste for hele mennesket på parkteateret. Det var utrolig bra! Det bare bobla i meg etterpå. En blanding av å være høy på å treffe masse gamle gode kjente, herlig forkynnelse, FANTASTISK band og kanskje mest av alt beundring for mine flinke venner som bidro på scenen. Mest av alt imponerte Marte meg som turte å danse helt alene på scenen foran alle, så fin og god å se på! Jeg ble rørt og er utrolig stolt av den gode venninna mi! Ellers ble jeg som alltid imponert av mine musikervenner Frode, Markus og Andreas. Flinke flinke gutter! (Ikke at de er flinkere enn de andre som bidro i går, men jeg nevner nå dem siden det er dem jeg kjenner!)

Jeg lar meg lett begeistre og blir lett veldig imponert når noen er flinke til noe som jeg skulle ønske jeg var flink til. Det er på en måte en god form for sjalusi!

Ellers hadde jeg en merkelig opplevelse av at livet mitt passerte i revy i går, noen mente det var fordi jeg holdt på å dø, men lite tyder på at det stemmer! Jeg er i kjempeform! Faktisk i så god form at jeg nå skal sykle til jobb! (Tenker noen av dere kjenner at dere blir litt sjalu på meg som er i så god form. Godt sjalu naturligvis...)

m

Oppfordring!

Skulle tro de fleste av dere som leser bloggen min skulle være i målgruppen for det her. I morra (søndag 14 mai) arrangeres den 3. gudstjenesten for hele mennesket. Noen flinke folk med bakgrunn i KFUK-KFUM har gått sammen om å lage noen utrolig flotte og uforglemmelige gudstjenester siste halvåret. Jeg vil virkelig oppfordre alle til å ta turen til parkteateret i morra kveld!

Håper vi sees!

m

I disse før-Grand Prix dager...

Ved en tilfeldighet endte jeg i kveld opp på smuget sammen med Anne, Tormod og Torbjørn. På en ganske vanlig onsdagskveld opplevde vi noe ganske så uvanlig..... Dette, kjære venner, er et bilde av selveste Johnny Hold-me-now Logan!! (For de av dere som tenker Johnny hvem?? Han er irsk og har vunnet grand prix to ganger...)

Men altså: En uvanlig opplevelse? Så absolutt. En god opplevelse? Njaaaaa... Johnny har tapt seg, så mye kan jeg si. Som Tormod så treffende sa: "Han ser ut som han nettopp har sluppet ut av et skap det står 80-tallet på". Det så ikke bra ut rett og slett. Johnny hadde trukket sine lyse dongeribukser såpass godt oppi skrittet at det var vanskelig å ikke legge merke til det som var der.. Johnny hadde et hvitt håndkle hengende på baklomma... Johnny har mistet nesten alt håret, det han har igjen har han bleika... Johnny kan og bør ikke danse... Johnny er meget mulig en gammel gris...

MEN:

Johnny kan fortsatt synge "Hold me now" og "What's another year" så fint at det er en Grand Prix seier verdig, det skal han ha! (men det er også det eneste han får...)

God natt til alle (spesielt god natt til Alex som stod og lusket i vinduet da jeg kom hjem...)

m

Skille!!!

Jeg har hatt fri i dag siden jeg jobbet både lørdag og søndag. UTROLIG DEILIG! Makan til perfekt fridag. Våkna av meg selv kl 0800 (!) til tross for at jeg og Randi var på Tullins til det stengte i går, og fant ut at jeg kunne like gjerne stå opp. Så jeg stod opp, rydda litt på rommet (som bærer mer og mer preg av nært forestående flytting), satte på en maskin med tøy og rigga meg til på terrassen. Der ble jeg sittende og lese tøysebok og sole meg i flere timer, noe som ga resultater. Jeg er strålende fornøyd med å kunne vise fram årets første bikiniskille!

Sola er god, sola er toppen!!!

m

PS! Mamma, jeg hadde smurt meg altså!

Litt stolt!

Det er lørdag, deilig! Jeg starta dagen med å ringe Oslo spektrum 27 ganger før jeg endelig kom inn i telefonkøen og vente ytterligere 40 min før jeg endelig fikk bestille billetter til George Michael konserten i oktober. Det var verdt å vente på og nå gleder jeg meg vanvittig til å gå på konsert sammen med Maria og Silje.

Etter denne telefonbegivenheten hadde jeg en liten prøvings av fjorårets sommertøy, oppturen ble raskt snudd til nedur... Hva er det som skjer med kroppen om vinteren! Jeg elsker sommer, men hater sommerklær! Uansett. Denne nedturen gjorde at jeg endelig klarte å komme meg på sykkelen og sykle helt til Høvik og jobb hvor jeg nå befinner meg. Ganske fornøyd og ganske rød i toppen. Skjønner ikke helt hvordan beina mine skal klare å tråkke meg tilbake til Oslo, men det tenker jeg ikke på!

God helg til dere alle!

m

ENDELIG!

Klokka er ti og jeg sitter og koser meg med en deilig kopp kaffe. Verandadøra står åpen, sola skinner, fuglene synger og det er allerede 18 grader i skyggen! Det er så fantastisk! Plutselig har bare sommeren kommet og kasta seg over meg som en kjær og etterlengta venn jeg ikke har sett på en evigehet! Jeg er så utrolig glad for at vi er sammen igjen, jeg og sommeren! Det er best slik!

Jeg må komme meg på jobb, det er bare så utrolig deilig å sitte her og høre på fulglene og vite at nå kan det bare bli bedre, lysere, grønnere og varmere! Burde vel kanskje kaste meg på sykkelen og sykle til jobb, men det er fredag. Jeg orker ikke... Tar det til uka!

Terrassen vår er klargjort for sommer, det sørga Kristi for i går! Nå skal jeg nyte mai i Oscarsgt tre uker til før jeg skal begynne å nyte livet i Sannergata i stedet. Mye å glede seg til og over altså!

God helg til dere alle!

m

OI OI OI!

Det er nesten ikke til å tro, men her er beviset. GEORGE MICHAEL kommer til Oslo 21 okotber! Nest etter å oppleve Lenny Kravitz live har vel George Michael live vært min største konsertdrøm! Om det så betyr havregrøt et halvt år, skal jeg på denne konserten!!!! Wohooo!

m

Jedna taxi do Rybaki teras!

Polsken min er litt rusten etter å ha vært borte fra landet i 9 år. Men å bestille en taxi til Rybaki NÅ! kan jeg fortsatt! Rybaki er for de uinvidde stedet vi hadde som base da jeg var på TenSing Norway for 9 år siden. Det var en nedlagt militærbase og som alle kan se, ser den nøyaktig ut som det! Men vi hadde det helt topp der og det å komme tilbake igjen var merkelig emosjonelt og rart!

Pluski var vår oase mens vi bodde på Rybaki. Vi ringte innehaver Josef og han kom og henta oss i bilen sin. Vi pressa inn så mange som overhode mulig i femseteren hans. Tror vi hadde en rekord på 19 pasasjerer på en tur... Lærte først for en uke siden at stedet her Zloti Strug... Jeg var en tur innom der også for å hilse på Josef, men det viste seg at han hadde reist fra kone og barn. Triste greier!

Dette ble en litt mimrete post, kanskje mest interessant for deltakere på TenSing Norway 96/97 og 97/98... Men vel. Anbefaler alle en tur til Polen hvor man får en deilig restaurantmiddag for 40 kr og en halvliter øl for 12 kr.

I tillegg til mat og drikke, er det også utrolig billig med sjampo og denslags, så nå har jeg hamstret for lang lang tid framover. Helt topp!

Og til slutt, vertskapet mitt i Gdynia: Maja og Nota