Såvidt hjemom i Sannergata før jeg skal rushe videre. Somrene mine har en tendens til å gå skikkelig slag i slag og denne er altså ikke noe unntak. Siden mandag har jeg vært på konfirmantleir på Hurdal og kjempet med bortskjemte bærumskids og mygg. Kidsa er skjønne når alt kommer til alt, myggen er bare irriterende!
Men det er tid for å reise videre. Om noen få strakser kommer Annette og Eivind og henter meg og vi skal sammen kjøre til Geilo. I morra gifter nemlig Anne og Tormod seg og det er en stor begivenhet, veldig stas formeg å skulle dit! Ser fram til en helg med mange gode mennesker samlet på et sted for å feire at to superdupre mennesker (endelig) gifter seg! God helg til alle! I'll be back! m
Da er det kvelden før den store Frankrike turen. Jeg, Silje og Kristi skal tilbake til fantastiske ste-Maxime hvor vi hadde ti dager i september i fjor. Sist tur ble litt annerledes enn forventet siden vi hadde seks av ti dager med regn og sinnsykt tordenvær. Ingen hit.... For å sørge for at årets tur skal bli enda bedre enn sist, har vi nå også fått med oss Marte på jenteturen vår. Fantastisk! Som dere skjønner har jeg altså valgt å reise på tur med tre blonde søte jenter og det er helt bevisst. Tenk så fredelig det blir for meg på stranda!!!!
Nå skal vi kose oss på stranda, i middelhavet og med masse deilig mat og drikke! Gleder meg mer enn noen ord kan beskrive! Dere andre får blogge i vei om kjedelige ting som fotball og vm, I don't care! Nå øver Silje seg på å kjøpe togbilletter på fransk, vi er på vei!
m
Det er pinse og jeg driver og tenker litt på den Hellige Ånd, ikke fordi jeg er spesielt from, heller fordi jeg syns dette er litt vanskelige tanker å tenke. Var på pinsefest i storsalen i går og det satte fart i tankene mine. Rundt meg så og hørte jeg mye som nok var frukter av DHÅ. En mann knakk liksom litt sammen og rykka litt i kroppen under (den uendelige) lovsangen, noen mumla og sukka, folk løfta hender og lukka øynene. Noen av lovsangerne mumla bønner inn i mikrofonen og stemninga var intens. Midt i dette satt jeg og kjente at jeg sakte men sikkert gikk i lås. Jeg klarer ikke tro på disse menneskene som mumler, rister og alt, og det får meg til å føle meg så utrolig dårlig! Egentlig skulle jeg jo ønske at jeg også skulle kjenne at jeg ble full av denne hellige kraften på en så overveldende måte at jeg bare måtte uttrykke det enten med ord eller risting. Men det skjer altså ikke med meg. Kanskje er jeg forknytt, traust og konservativ, kanskje er jeg fordomsfull mot andre kristne uttrykk enn det jeg kjenner og er vant til. Ikke vet jeg.Når jeg forklarer DHÅ til konfirmanter bruker jeg det slitte bildet om at DHÅ er som vinden, vi kan ikke se den, men vi merker og føler den. Jeg vet ikke noen annen måte å forklare det på. For meg virker ikke den Hellige Ånd sånn at den slår meg i bakken eller får meg til å tale i tunger. Jeg skremmes litt av det. Jeg tror jeg ser den Hellige Ånd arbeide når en av ungdommene mine bøyer hodet og folder hendene for første gang, når gitaristen i TenSing endelig klarer å spille soloen sin, når jeg selv finner ord å si som treffer de jeg forkynner til eller når jeg får komme helt nær en venn som har det vondt og være viktig for det mennesket der og da. For meg er den Hellige Ånd ikke en orkan som river i meg, men mer som en mild behagelig bris som minner meg om at jeg ikke står alene i det jeg opplever. "Hos hver enkelt git Ånden seg til kjenne slik at det er til gagn" (1 kor 12, 7)God pinse!m
Randi er på besøk, jeg serverer fruktsalat. Sier ikke mer....m
Tror ikke det, nei!
m
