Briller

 

Jeg undrer meg stadig vekk over hvordan mennesker jeg snakker med ser på seg selv. Ikke i en sånn hei-på-deg-i-forbifarten-samtale, men når du snakker litt på ekte med noen. Det er så sjelden det bildet de maler av seg selv stemmer med det jeg ser og opplever. Hvordan kan det ha seg at oppegående, ressurssterke, attraktive, dyktige mennesker ser på seg selv som middelmådige, uinteressante og uviktige? 

Alle jeg kjenner, meg selv inkludert, ser på seg selv med utrolig strenge briller. Ihvertfall sammenlignet med de brillene man tar på seg for å se på andre rundt seg. Hvorfor er det så himla vanskelig å være litt raus og bekreftende overfor seg selv når det er så enkelt å være det overfor andre?

Er det mulig å bytte briller, mon tro? 

m