Hjertetrøbbel

Jeg kan prøve alt jeg vil å overbevise meg selv om at jeg tenker positivt, gleder meg over øyeblikkene her og nå og at høstfargene er vakre, men sannheten er og blir:
Jeg er ikke god på høst!
Det er koselig med stearinlys, men det hjelper ikke på mørket og kulda som spiser opp mer og mer av dagene. Jeg må glede meg til ting for å holde motet oppe!
En av de få tingene jeg gleder meg til med den mørkeste tida av alle, er at hjertet på taket av nabogården her skal begynne å lyse.
Nå er jeg bekymret.
Hjertet ser ut til å ha fått bank av høsten rett og slett!
Kommer noen til å ta ansvar og lappe hjertet sammen igjen sånn at det kan lyse helt og fint i desember?
Jeg orker ikke tanken på et ødelagt og mørkt hjerte gjennom hele vinteren!

m