Til den som vil lese!

De siste dagene har det vært post i postkassa mi hver dag. Koselige julekort fra venner nært og fjernt, glimt fra et år som har gått og varme bekreftelser på vedvarende vennskap. Det gjør meg så glad! Og så gir det meg litt dårlig samvittighet. Jeg er ikke en av dem som bekrefter andre på samme måte. Vennskapene kjennes sterke og varme i meg, det er ikke det, jeg bare får ikke sendt disse konkrete kortene med engler på i posten. Ihvertfall ikke så mange som jeg burde sende!

Hva skal jeg fortelle alle om? Året som har gått? Jeg har ingen å gjemme meg bak, jeg er bare meg. Det føles for lite julete å sende ut en oppsummering av mitt 2011. Det har vært et år med store valg, vanskelige avgjørelser, knuste hjerter, tårer, sterke gjensyn, vemodige avskjeder, sol, regn, vennskap, konfrontasjoner, sjelegransking, fjas, savn, sårbarhet, styrke, stillhet og tomrom.

I motsetning til 2012, har ikke 2011 vært mitt beste år. Det har nok heller ikke vært mitt verste år. Men det har vært et år det ville vært vanskelig å kopiere opp et julekort om!

Men her sitter jeg, bittelille julaften, med en halvpakket koffert, et varmt hjerte og stor takknemlighet for at jeg kan få lov til å ta imot uten å gi så mye tilbake.

Neste år blir det julekort i posten, men inntil da:
Dette er mitt julekort til alle som vil lese det!
Takk for 2011, takk for varme tanker, gode klemmer, sterke gjensyn, vennskap og brev i posten!!

m