Mine små hemmeligheter...

Bursdag!

noreply@blogger.com (Mari) — Tue, 01 Dec 2009 15:36:00 +0000

I fjor lå jeg hjemme alene og var syk hele bursdagen min. Det var himla stusselig. I dag har jeg bursdag og er langt fra hjemme. Men jeg føler meg savna, jeg føler meg elska og jeg føler meg utrolig heldig! Jeg har fått to -TO- hjemmelaga adventskalendere, er det rart jeg griner??
Inge, Lena og Randi har laga kalendere til meg. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre, mer personlig gave å få! Tenk at noen har giddet å lete fram 24 gaver, pakke inn, male på lerret og sy på ringer til å henge kalendergaver i!

Det er fint med bursdag og besøk av kjæreste!

m

Thanksgiving

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 26 Nov 2009 22:38:00 +0000

Thanksgiving i dag altså, nok en ny greie å lære om dette nye landet jeg bor i. Dvs, det er jo ikke en helt ukjent event, jeg har da sett mer enn en amerikansk film i mitt liv! Men i dag hadde jeg store ambisjoner om å få sett noen av de store ballongene i paraden som går fra Central Park til Macy´s. Men neida, jeg sov lenge og når jeg endelig kom ut i byen var kostebiler det enste jeg så (og hørte). Men jeg så jo fort at her har jeg gått glipp av noe. Det var konfettirester OVERALT! Neste år skal jeg sette på vekkerklokka, ingen tvil om det!

Snart skal jeg spise kalkun sammen med de andre som jobber her. Thanksgiving er jo egentlig en veldig fin greie. Man setter av en dag i året til takknemlighet. Det er jo litt småklissete, men samtidig fint. Denne dagen handler om familie og de man er nærmest og gladest i.

Jeg vet at jeg er heldig. Jeg har himla mye å være takknemlig for:

Inge, kjæresten min og verdens fineste mann (som kommer hit om kun få dager)
Vennene mine, som jeg savner å ha rundt meg, drikke kaffe med og skravle med
Familien min
Alle mulighetene jeg har; jeg har en jobb som mange misunner meg (i en by som nesten alle drømmer om å reise til)
Jeg har råd til å gjøre stort sett hva jeg vil.
Jeg har god helse
Jeg skal spise deilig kalkun om en halvtimes tid!

Hvorfor kan ikke resten av verden adoptere thanksgiving? Vi har jo blitt påtvunget Valentines Day (blahrk) og Halloween (blahrk). Jeg slår et slag for å takke og spise kalkun også!

Så takk!

m

Nærast er du når du er borte?

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 19 Nov 2009 03:30:00 +0000

NÅR DU ER BORTE
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik -
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss.
Np ligg ein bortgøymd tone
Og dirrar imellom oss.

Tor Jonsson

Nå har jeg vært to uker i New York. Det føles lengre, mye mye lengre. Jeg føler meg himla langt hjemmefra. Langt borte fra alt som er nært. Det betyr ikke at jeg har det fælt, for det har jeg ikke. Jeg har gode innholdsrike dager med gode møter og fine mennesker. Men jeg føler meg likevel veldig langt borte fra alt som er nært.

Jeg skjønner ikke lengre dette diktet helt. Jeg har alltid likt det, men nå skjønner jeg det ikke. Tror jeg. Handler det om savn? Eller handler det om å slippe taket?

Jeg har ikke sluppet taket, jeg savner det som er nært, kjent og kjært. Men det går an å være glad selv om man savner og lengter. Det går an å være på riktig sted selv om de man er mest glad i er på et annet sted. En liten stund!

m

Sol i november

noreply@blogger.com (Mari) — Mon, 09 Nov 2009 18:38:00 +0000

Dagens ekskursjon gikk til Central Park. Plutselig er det sensommerfølelse her i New York, deilig sol, blå himmel og 18-19 grader. Helt magisk å tusle rundt i den svære parken og se på mennesker, ekorn og vakre høstfarger. Jeg MÅ kjøpe meg noen skikkelige joggesko, er helt gåen i kroppen av all bytraskingen jeg har gjort disse dagene her. Føler jeg må ut så fort jeg har anledning og bare suge til meg alt jeg kan av denne byen. Jeg tror jeg glemmer at jeg faktisk skal bo her og være her mer enn et par dager...

Snart skal jeg på IKEA og handle litt småting til leiligheten min sånn at det blir litt mer hjemmekoselig her. Litt mer Mari (altså er IKEA helt perfekt...) Tenker på alle jeg savner og gleder meg til jeg begynner å få besøk her. Bare tre uker til førstemann (første Mann i ordets absolutt rette forstand) kommer og jeg teller dagene!

Om popcorn og andre utfordringer i min nye amerikanske hverdag!

noreply@blogger.com (Mari) — Sun, 08 Nov 2009 14:14:00 +0000

Jeg har snart vært i New York i 4 dager. Det er jo ikke lenge, men jeg føler jeg har vært her et par uker... Dagene har vært ekstra lange og innholdsrike siden jeg fortsatt er litt på norsk tid og våkner grisetidlig om morgenen! Og det er stadig vekk små utfordringer... Min første tur på butikken skulle jeg handle kaffe til trakteren, dopapir og litt snacks. Siden jeg har mikrobølgeovn for første gang, var det naturlig å kjøpe mikropopcorn. Etter ti minutter foran hyllen med utallige varianter, endte jeg opp med denne her. Jeg ville nemlig ikke ha sånn smørsmak og denne så grei ut. Jeg må ha vært blind. Og blind var jeg helt til jeg satt her med en skål ferdigpoppet popcorn og tok meg en god neve... Blahrk! Det smakte søtt! Og salt! Fredagskosen ble det altså ikke så mye av!

Kaffe til kaffetrakteren har vært noenlunde samme historien. Men i går var jeg på butikken igjen, handlet popcorn som smakte salt og kaffe som smakte godt! Jeg lærer og må bare øve meg litt på å være tålmodig. Enkelt!

Nå er det søndag og tid for familiegudstjeneste. Jeg er klar!

m

Her er jeg!

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 05 Nov 2009 13:48:00 +0000

Klokka er ti over halv ni og jeg har vært oppe snart tre timer. Jeg og barna til presten over meg :) Plutselig er jeg a-menneske! Tipper det ikke varer så himla lenge!

Men det er fint med noen rolige morgentimer. Jeg har pakket ut av den ene kofferten min og lo høyt når jeg fant leverposteibokser, lovehearts og saltsild mellom sokker og bukser. Gullmedalje til verdens fineste kjæreste! Jeg har kommet til en leilighet som allerede er et hjem, nå skal jeg bare gjøre det til mitt hjem. Det er fint her allerede, skal bare få tak i litt stæsj, så blir det perfekt!

Etter uker med pakking, tårer og avskjed, føles det godt å lande. Det er godt å pakke ut av koffertene mine og sette ting på plass på badet. Nå er jeg her og her skal jeg være. Tårene kommer nok til å fortsette å komme litt innimellom, men det er jo lov! Jeg gleder meg til å bli kjent med dette stedet, med folka her og med byen. Sola skinner ute og jeg er ferdig med dagens første kopp kaffe. Snart skal jeg ut og handle litt småting og dagens neste kaffe blir nok med starbuckslogo på!!

m

Pakke i posten!

noreply@blogger.com (Mari) — Mon, 02 Nov 2009 15:53:00 +0000

Jeg er i transit hos Inge noen dager før jeg drar for godt. Greit å ta det litt etter litt, ikke både flytte ut av leiligheten og reise fra landet samme dag, liksom! Men poenget er; jeg har fått pakke i posten fra Maria i Søgne. Det er jenta som kjenner meg, for å si det sånn! Jeg har fått en rosa koffert (jeg får nok ikke sjekket den inn på flyet, har allerede tre kofferter...) med masse reiseutstyr. Makan! Noe så fantastisk!! Best av alt et løfte om besøk i et langt brev. Ingenting slår brev! Når det er sagt, kan jeg jo bare slenge på at min nye adresse er:

317 East 52nd Street

New York NY 10022

USA

PS! Bilde = svar

For siste gang...

noreply@blogger.com (Mari) — Mon, 02 Nov 2009 09:30:00 +0000

Det er fryktelig lett å gi seg hen til klisjeer på denne dagen... Jeg må bare gjøre det. Det er nokså tidlig morgen og jeg skal snart forlate sannergt 28b for godt. Jeg har en sang på hjernen:

Døren låses,
porten lukkes,
alt er gjort
for aller siste gang.
Gi meg hånden
før du reiser.
sett deg ganske stille
på mitt fang.
Om det som er forbi
er forbi,
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske det vi delte,
du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg

Kall meg gjerne dramaqueen. Men hallo... Det regner, jeg har flyttet ut, jeg har to dager igjen i Oslo. Litt føling må bare være lov!

m

Dager fulle av kjærlighet!

noreply@blogger.com (Mari) — Tue, 27 Oct 2009 22:11:00 +0000

Jeg har dager fulle av kjærlighet. Tårevåte, intense og tappende dager. Men dager fulle av kjærlighet. Jeg trodde nesten ikke det var mulig å få så mange gode ord, blomster, gaver, klemmer og tårer uten at man døde. Rett og slett. Jeg føler jeg opplever mitt eget minnesamvær uten at jeg trenger å gå glipp av det!
Jeg føler meg heldig. Det er sterkt å oppleve at det å reise fra jobb og hverdag i Oslo er noe som berører andre. Ikke bare noe som berører meg selv. Jeg reiser med en sterk følelse av at jeg blir savnet og selv om det gjør at dagene mine er fulle av tårer, er det utrolig godt!

Noe å glede seg til også!

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 22 Oct 2009 21:39:00 +0000

Det er mye føling om dagen. Det er under to uker til jeg skal reise. Ikke bare på tur til New York, men jeg skal flytte dit. Jeg skal reise fra en jobb jeg kan ut og inn, folk jeg kjenner godt og som kjenner meg godt, den trygge gode leiligheten min og min nr 1, Inge-min! Det er lett å miste meg selv fullstendig i alt det som blir forferdelig trist og vondt å reise fra. Derfor prøver jeg nå å snu tankene mine litt og tenke på alt jeg har å glede meg til:

Jeg gleder meg til å lage et nytt hjem. Kjøpe lysslynger som gjør det varmt og koselig i en leilighet som innen en måned forhåpentligvis er sånn at folk kommer inn og ser at det er Mari som bor der!
Jeg gleder meg til å jobbe i en kirke hvor folk kommer for å få en bit av hjemme, å være den som kan servere kaffe og vil høre historiene man har å fortelle.
Jeg gleder meg til å bli kjent med parken over alle parker med en starbucks kaffe i hånda.
Jeg gleder meg til Christmas Spectacular i Radio City Music Hall sammen med mine nye kollegaer
Jeg gleder meg til norsk julemesse som sikkert er kaotisk og folksomt
Jeg gleder meg til å få byen som aldri sover litt innunder huden

Og så gleder jeg meg til å få besøk av folk jeg er glad i. Ofte og mye! Og så må det være lov å felle noen tårer også de neste dagene innimellom all gledingen!

m

Paris je t´aime!

noreply@blogger.com (Mari) — Mon, 12 Oct 2009 16:35:00 +0000

Fem fantastiske dager i Paris med min fine kjæreste har gitt meg gode minner som kan vare ihvertfall fram til jul. Må bare spare dem til etter 04. nov kl 1000. Da reiser jeg. Dagene nå er en blanding av kaos, forventning, rydding, pakking, melankoli, administrering, konfirmanter (eller først og fremst konfirmantforeldre), spenning, flyttekasser, oppbruddstemning, gode møter med gode venner, tristhet og glede. Puh.

Men jeg har gode minner, heldige meg!

Jeg reiser snart...

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 01 Oct 2009 17:52:00 +0000

Rart hvordan noe jeg har visst om i snart et halvt år likevel kommer brått på... I dag har jeg fått melding om at jeg er godkjent og så godt som good to go til New York. Et lite intervju på ambassaden så er jeg klar! Iiiiik! Det har vært frustrerende å vente på å reise, samtidig som det har vært litt deilig å måtte vente fordi noen andre stikker kjeppene i hjulene for meg. Nå er det meg som må handle.
Og jeg har handla i dag. 20 pappesker og div bobleplast og flyttestæsj. Jeg har også båret alt sammen fra Torshov og hjem til meg sånn at ryggen min knirker godt i kveld.... Det er uvirkelig, spennende, skremmende, stas og ikke så rent lite emosjonelt å sakte, men sikkert pakke ned livet mitt i Oslo og forberede meg på et nytt et i NY.

Flaks for meg at jeg neste uke skal til Paris med min kjære og fylle opp kontoen for kos, kvalitetstid og kjærlighet! Tre gode ting på k!

Nå skal jeg på kino med Elisabeth. Også en god ting på k!

m

Et langsomt farvel...

noreply@blogger.com (Mari) — Sat, 19 Sep 2009 09:28:00 +0000

Det siste halve året har vært underlig. Jeg har visst at jeg skal flytte fra alt jeg er glad i her i Oslo til mye nytt og spennende i New York. Det har vært lange måneder som har gått innmari fort. Før sommeren var jeg utålmodig og klar, nå er følelsene veldig blanda. Jeg er veldig utålmodig etter å komme i gang i ny jobb, det er ingen god følelse å gå på tomgang i gammel jobb. Samtidig river det meg i hjertet å tenke på hvor mye jeg kommer til å savne her i Oslo. Men jeg er klar til å reise når jeg bare får en dato å forholde meg til! Klar til å reise, men jeg kan ikke si noe annet enn at jeg reiser med litt tungt hjerte...

Jeg kommer til å savne leiligheten min i Sannergata med verdens koseligste utsikt...

Jeg kommer til å savne lange kafebesøk med feks disse to...

Jeg kommer til å savne å vente på trikken på Birkelunden en tidlig morgen med rosa himmel...

Jeg kommer til å savne Haalmåsenergien

Jeg kommer til å savne Grünerløkkas koseligste kafe

Jeg kommer til å savne lillebror og lilletøs

Og jeg kommer til å savne han som eier den andre tannbørsten i tannglasset mitt. Så mye at jeg ikke kan si så mye mer om den saken!

Heldigvis er det ikke bare trist å flytte. Jeg skal jo flytte til en utrolig spennende by hvor jeg helt sikkert kommer til å finne nye favorittkafeer, fine steder å henge, gode mennesker å være sammen med og ikke minst en jobb som jeg føler meg sinnsykt heldig over å ha fått. Jeg kommer fortsatt til å ha to tannbørster i tannglasset mitt, selv om det nok kommer til å gå litt lengre tid mellom hver gang den blå blir brukt.

Fram til den dagen jeg setter meg på flyet har jeg tenkt å bruke tida mi godt. Jeg har tenkt å fylle opp med gode øyeblikk, gode samtaler, gnuring, latter og kos. På tide å avslutte og komme meg i ut i sola en lørdags formiddag!

m

På ekte?

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 10 Sep 2009 06:24:00 +0000

Jeg leser "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" om dagen. Fin bok. Særlig s. 94. Den kom jeg til i går. Fyttikatta. Heldige meg som får sånne overraskelser på en helt vanlig onsdag! Anbefaler forøvrig boka, selv om jeg ikke kan garantere at s.94 vil være like fin for alle andre!

m

Pass er dass - OPPDATERT!

noreply@blogger.com (Mari) — Sat, 22 Aug 2009 23:20:00 +0000

Fram til ca kl 12 i formiddag var jeg blid og fornøyd på vei til New York sammen med Jørund, Øystein og Elisabeth. Så tok det brått slutt. Når damen i innsjekkingsskranken skulle sjekke passet mitt, tok hun opp telefonen sin og ringte med en fyr og snakka litt lavt. Så så hun på meg og så "du kan ikke reise, passet ditt har revna". Det viser seg at pass som er utstedt mellom 03 og 05 har en svakhet i måten de er laminert på som dessverre gjør at de kan løsne fra heftet, noe som gjør at man ikke kommer inn i USA. Hekkans USA. Har du revna pass, er du terrorist.

Så her sitter jeg, hjemme hos meg selv. De andre tre har nettopp ankommet sjømannskirken i NY og her er jeg. Alene. Flaks at jeg har en kjæreste rett borti gata!

Men fy flate...

Mandag 24 august kl 1415: Jeg har fått nytt pass og er klar for avreise til New York i morra kl 1125!

Jeg har det bra!

noreply@blogger.com (Mari) — Fri, 14 Aug 2009 10:56:00 +0000

Det er fredag
Det er sol
Jeg har fått god kaffe
Jeg har snart lest ut en fantastisk bok
Jeg er ikke alene
Jeg har en utrolig fin kjæreste som sitter på andre sida av kjøkkenbordet og jobber

Kort sagt: Jeg har det bra!

m

"sommeren" 2009

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 30 Jul 2009 19:44:00 +0000

Sommeren 2009 var visst sommeren jeg gledet meg over solen litt for tidlig... Sukk... Jeg savner følgende:

Følelsen av at huden klør og brenner etter en lang dag i solen
Vind i håret i båten på vei ut mot en holme med utsikt til vindmøllene på Lindesnes
Seine kvelder med fleecepledd ved utepeisen på hytta
Grilling i en hvilken som helst park i Oslo
Krabbefestival
å være skikkelig brun
å være så mett av sol at det er greit å sitte inne litt selv om sola skinner ute...

Men for all del. Sommeren 2009 har vært full av go´biter også:

To uker på konfirmantleir, en varm og en kald.
Londontur med fine folk. Uten Michael Jackson....
Slektstreff med Eikelandsgjengen
Hytteliv på Urvikodden med voksenlego (evt hyttebygging med lecablokker)
Små gode pauser i Oslo med sol i hjertet

Londongjengen; Martin, Øystein, Mari, Ida, Elisabeth, Magne og Jørund (med hatt i bakgrunnen)

På slektstreff med verdens beste Ida

Jørund og Mari hviler litt i legobyggingen, pappa hviler aldri!

Det er fortsatt juli og jeg tror jeg har grunn til å være optimistisk. Det er jo i august det varme fine været pleier å komme, er det ikke?

m

Yess, det er sommer!

noreply@blogger.com (Mari) — Thu, 25 Jun 2009 20:34:00 +0000

Det er sommertid også på mine små hemmeligheter. Jeg har brunet meg i Frankrike i 10 dager sammen med Silje og siden jeg kom hjem har sommeren virkelig satt inn her i Oslo også. For en lykke! Til tross for travel uke med forberedelser til konfirmantleire de to neste ukene, er det bare helt umulig å ikke være blid når man kan gå til jobb om morgenen i bare shorts og singlet. Jeg er og blir en sommerjente, sånn er det og sånn vil det alltid være. Når beina er brune, blir jeg et bedre menneske. Enkelt og greit! Jeg har sol ute, sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet!

m

Snakkes!

noreply@blogger.com (Mari) — Sun, 07 Jun 2009 20:23:00 +0000

Litt av alt!

noreply@blogger.com (Mari) — Fri, 05 Jun 2009 22:12:00 +0000

Jeg har mellomlanda litt i Oslo etter fantastiske dager i Bergen. Gode venner, familie og innføringskurs i sjømannskirken. Jeg er overvelda og så utrolig begeistra over organisasjonen jeg har fått jobb i. Så mye fine, proffe, varme og morsomme mennesker som skal bli mine nye kollegaer verden over. Når jeg bare får komme i gang. For samtidig som jeg er begeistra og utrolig engasjert, motivert og klar, må jeg sitte på gjerdet og vente. Vente og vente. Jeg vet ikke helt hvor lenge. USA er nemlig et litt vanskelig land å få lov til å komme til for å jobbe. Så jeg må vente. Jeg kjenner at tålmodigheten min ikke strekker helt til selv om den er pent nødt. Jeg er glad i Oslo og alle menneskene jeg har rundt meg her, men jeg er så klar for å komme i gang i New York!

Uansett, det har blitt juni, jeg har en koffert som skal fylles med sommerkjoler og bikiner, Silje har kommet til Oslo og sangriaen som ble tatt med hjem fra Frankrike i fjor er snart drukket opp. Det betyr kun en ting: det er tid for jentetur til den franske rivieraen, nærmere bestemt Ste.Maxime. Skal bare jobbe litt i helgen og så tar jeg meg en god pause fra hverdagen med alle sine små frustrasjoner. Jeg vet at 10 dager med strand, bok, maison bleue og middelhav gjør underverker for slitne hoder og hjerter! Jeg er klar!

m

Bryllup i Hardanger og sol i Bergen!

noreply@blogger.com (Mari) — Tue, 02 Jun 2009 11:58:00 +0000

Jeg har en liten pause fra Oslo om dagen. Begynte med bryllupshelg i Hardanger og fortsetter festen i Bergen noen dager. Det er underlig hvordan det alltid er sol i Bergen når jeg kommer på besøk. Jeg flyttet fra Bergen for snart 7 år siden, mye pga regn og værsyke, og må si at dette fine været forvirrer meg litt. Ikke at jeg ikke liker det, jeg elsker det! Men likevel.... Jeg blir forvirret!

Lørdag giftet min samboer gjennom tre år, Kristi seg med Erik. Veldig emosjonell opplevelse for en litt over gjennomsnittet emosjonell venninne... Men hjelpe meg, så stas det er når fine mennesker gifter seg, sola skinner og maten er god!

Nå nyter jeg rolige dager hos Ann-Camilla i Åsane. Grilling, gode venner, sol og familie er nydelig. I morgen skal jeg på innføringskurs hos min nye arbeidsgiver, sjømannskirken og tror ikke det blir mindre fint. Selv om det nå kan bli hele 5 mnd til jeg faktisk får starte i ny jobb, blir det fint å komme litt i gang.

m

Morgen i Birkelunden

noreply@blogger.com (Mari) — Wed, 27 May 2009 07:57:00 +0000

Birkelunden er stedet for mye rart, og i dag så jeg nok en gang noe jeg aldri har sett før der. To damer som hilste solen eller hva i all verden det var de holdt på med. Med seine bevegelser stod de der på grusen og så fullstendig malplasserte ut. Noen ting passer best i andre land enn Norge, sånn er det bare....

Straks tilbake!

m

Nasjonalromantikk!

noreply@blogger.com (Mari) — Mon, 18 May 2009 18:58:00 +0000

Superteamet: Randi, meg og Elisabeth!

Familiebilde: Jørstein og Marshabeth Haalmås

To glade gutter på Mono

og tre veldig glade jenter som venter på Jarle på Mono (spesielt interesserte kan merke seg at frøken Almås har fått årets første skille. Ikke helt heldig, gleder meg til å begynne på repareringen så fort som... Veldig fort!)

Årets 17 mai var en fest fra ende til annen, gode venner, godt vær, gode møter med gode mennesker og god mat! Jeg smiler enda!

m

Gratulerer med dagen!

noreply@blogger.com (Mari) — Sun, 17 May 2009 08:31:00 +0000

Det er nasjonaldag og det er dagen etter at Norge vant Grand Prix for første gang på 14 år! To ting å glede seg stort over. I motsetning til min bror lar jeg meg begeistre til himmels av gårsdagens seier. Jeg kan styre min begeistring for selve felefrikk, men dette er så mye større enn som så! Norge har dratt hjem seieren og reist seg etter flauser som "on my own", den der salsa-midtlivsgrise-greia til Guri Schancke, Tor Endresen osv... Vi vant! Vi fikk 12 poeng over en lav sko og det føles nydelig å ha knust she-malen fra Sverige :D

Litt rart å sitte og blogge på 17 mai sier du? Jeg bare slår i hjel tida mens jeg venter på frokostgjester! Sola skinner og jeg er klar for å feire Norge med og uten bunad!!

m

Snitter!

noreply@blogger.com (Mari) — Mon, 11 May 2009 20:05:00 +0000

Jeg har fundert litt på fenomenet snitter i det siste. Jeg syns det er et underlig fenomen. Bittesmå ubrukelige skiver med i utgangspunktet godt pålegg, men alltid ødelagt av en eller annen feil smak. Svinekjøttet er dynket i surkål, rekene er overstrødd med persille, karbonadene med sylteagurk osv. Dette er råflotte greier, koster sikkert flesk! Det jeg lurer på er; kommer jeg og mine jevnaldrende også til å sitte og spise snitter når vi blir pensjonister? Er det liksom noe en bare gjør på lik linje med å få kort hår og permanent? Eller kommer vi til å sitte med nyfarga hår klippet i bob og spise sushi på pensjonisttreff?

Ellers må jeg jo bare legge til at selskapet rundt snittene er hyggelig. Jeg har vært på sommerfest med Høvik menighetspleie i kveld og en finere forsamling litt eldre damer, ispedd et par menn, skal du lete lenge etter! En god mandag altså!

m