Mine små hemmeligheter...

Fioliner

2012-01-22T22:57:00.000+01:00

Livet er ikke som på film. Det vet alle. I virkeligheten varer et år et helt år, den nerdete jenta må gjøre mer enn å ta av seg brillene for å bli skolens babe, vakre øyeblikk blir ikke akkompagnert av nydelige fioliner og den som opplever at livet serverer den ene snubletråden etter den andre, får ikke nødvendigvis prinsen og halve kongeriket til slutt.
Det virkelige livet kan være skikkelig urettferdig og fullt av snubletråder.

Men heldigvis ikke bare det. Det finnes nemlig smutthull. Deilige små møtepunkter mellom virkelighet og film hvor man ikke vet om man skal holde pusten eller puste ut, hvor man er så glad at man har lyst til å gråte eller musikken er så fin at man får lyst til å reise seg med henda i været.

Min helg har vært full av smutthull. Jeg fikk til og med nydelige fioliner!

m

Godt med nytt!

2012-01-05T22:07:00.003+01:00

Det er noe underlig med årsskifter. Ihvertfall for meg. Jeg blir alltid ekstremt eksistensiell og emosjonell når et år nærmer seg slutten og samtidig så veldig lett og glad idet et nytt er i gang! Dette årsskiftet var ikke noe unntak. Det er egentlig greit at det er sånn.

Nytt av året var at jeg fant en litt ny tilnærming til alt det eksistensielle og emosjonelle. I stedet for å gruble og tenke på hva som kunne vært, kjente jeg på at jeg ikke har noe jeg angrer på. Jeg har vært i stormer, jeg har vært trist, usikker, engstelig og frustrert, men jeg angrer likevel ikke på avgjørelser og valg jeg har tatt. Det er en så befriende følelse! Selvfølgelig kunne mye vært gjort annerledes, men svaret med to streker under er at jeg angrer ikke på noe!

Det er fint å møte et nytt år. I dag har jeg gjort det jeg så ofte gjør; kjøpt meg en ny lysslynge. Jeg har et lysende hjerte på taket, men det lyser ikke evig. Og nå som julestjerna snart må ned, kompenserer jeg med mer lys et annet sted. Rosa blomster med lys i i en ganske hverdagslig kjøkkenhylle.

Det er godt med nytt!

m

Til den som vil lese!

2011-12-22T21:17:00.002+01:00

De siste dagene har det vært post i postkassa mi hver dag. Koselige julekort fra venner nært og fjernt, glimt fra et år som har gått og varme bekreftelser på vedvarende vennskap. Det gjør meg så glad! Og så gir det meg litt dårlig samvittighet. Jeg er ikke en av dem som bekrefter andre på samme måte. Vennskapene kjennes sterke og varme i meg, det er ikke det, jeg bare får ikke sendt disse konkrete kortene med engler på i posten. Ihvertfall ikke så mange som jeg burde sende!

Hva skal jeg fortelle alle om? Året som har gått? Jeg har ingen å gjemme meg bak, jeg er bare meg. Det føles for lite julete å sende ut en oppsummering av mitt 2011. Det har vært et år med store valg, vanskelige avgjørelser, knuste hjerter, tårer, sterke gjensyn, vemodige avskjeder, sol, regn, vennskap, konfrontasjoner, sjelegransking, fjas, savn, sårbarhet, styrke, stillhet og tomrom.

I motsetning til 2012, har ikke 2011 vært mitt beste år. Det har nok heller ikke vært mitt verste år. Men det har vært et år det ville vært vanskelig å kopiere opp et julekort om!

Men her sitter jeg, bittelille julaften, med en halvpakket koffert, et varmt hjerte og stor takknemlighet for at jeg kan få lov til å ta imot uten å gi så mye tilbake.

Neste år blir det julekort i posten, men inntil da:
Dette er mitt julekort til alle som vil lese det!
Takk for 2011, takk for varme tanker, gode klemmer, sterke gjensyn, vennskap og brev i posten!!

m

Endelig!

2011-12-16T08:50:00.001+01:00

Etter lang venting og mye spenning, ble jeg i dag møtt av et lysende hjerte når jeg trøtt og molefonken krøp meg ut av senga. For en opptur!

Jeg skal innrømme at jeg fortsatt er trøtt og at denne uken har føltes som fem fredager på rad (på den måten at jeg allerede mandag var så trøtt som man er etter en hel arbeidsuke), men nå er jeg ikke fullt så molefonken. Det renner ned noe midt mellom snø og regn, det er mørkt og grått, det er en uke til juleferie, men det er lys i hjertet på taket!

Det er lys i hjertet på taket!

m

Vi tenner våre lykter

2011-12-07T17:11:00.003+01:00

Fint å se ut vinduet i ettermiddag!

Jeg skal være den aller første til å innrømme at vinteren ikke er for meg. Men i dag? Fy søren for en vakker dag!!! I barnehagen tar vi den helt ut med lys, lykter, lysslynger og julemusikk.

Det er så fint!

Håpefull!

2011-12-05T21:14:00.001+01:00

Jeg har laget meg personlig almanakk for 2012, bare for å starte i pluss og ikke glemme at det skal være et år med positivt fortegn, fullt av håp og glede. Jeg vil at været på første desember 2012 skal være skyfritt og strålende i motsetning til det sure og stormfulle været som var i år. Jeg vil gjøre mitt aller beste for at 2012 skal bli mitt til nå beste år og at jeg ved å være håpefull skal smitte alle rundt meg.

Jeg har laget meg personlig almanakk for 2012, tror jeg begynner der!

m

I takt

2011-11-27T00:38:00.002+01:00

Det er rart hvordan en sang kan trigge og sende en tilbake i tid til et sted, en følelse eller en sinnstilstand man tenker at man har arkivert og lagt bak seg. For to år siden gikk jeg alene rundt i New York, byen jeg akkurat hadde flyttet til, fullstendig uten retningssans og med en følelse av å ha flyttet alt unntatt hjertet mitt med meg dit. Jeg følte meg modig og litt dum på samme tid.

To år føles som en evighet og New York som en by jeg har sett på film.

Men jeg var der. Jeg reiste dit selv om jeg aldri klarte å få kropp og hjerte i samme tidssone. Jeg reiste hjem igjen også og føler omsider at hjertet mitt banker i takt med skrittene jeg går. Men jeg bærer med meg historiene, jeg bærer med meg følelsene jeg følte, menneskene jeg var nær og langt borte fra, jeg bærer med meg følelsen av å ha vært modig og kanskje litt dum.

Jeg var der, og i kveld kjente jeg litt på alt sammen fordi nydelige Karen sang en sang som jeg føler at handler om meg. Jeg kjente på savn, mot, vemod, hjertebank og litt ensomhet. Og så kjente jeg at selv om det er litt vemodig, så vil jeg ikke glemme noe. For selv om hjertet mitt banket på norsk tid mens hverdagen min var i amerikansk tidssone, så banket hjertet mitt hardt!

Nå er vi i samme tidssone, hjertet mitt og jeg. Det er rolig og godt å ikke hele tiden føle at jeg burde vært et annet sted. Nå er jeg bare her, ikke så veldig modig og heller ikke så veldig dum!

10-års jubileum

2011-11-25T18:07:00.001+01:00

Plutselig var det første adventshelga og da er det lov å pynte til jul, det er regelen! Det fineste er å hvert år henge opp denne stjerna som jeg fikk av Silje til bursdagen for ganske nøyaktig 10 år siden! 10 år og fortsatt like fin. Litt rundt omkring har den fått selskap av fire lilla lys og en hel del engler. Adventspynten gjør det så lyst og lunt at det er greit at det er stummende mørkt ute noen uker framover!

God advent!

m

kræsj

2011-11-21T20:48:00.000+01:00

Noen ganger er det befriende at tekst og melodi ikke helt hører sammen!

m

Enda mer fint

2011-11-19T15:07:00.003+01:00

Jeg liker å omgi meg med fine ting, gjerne ting som rører meg på en eller annen måte. Denne fikk jeg av mamma i dag, sangen gir meg alltid klump i halsen og bildet blir fint på veggen. Perfekt kombinasjon med andre ord.

m

Nye ting

2011-11-12T19:22:00.003+01:00


24 luker så nydelige at jeg ikke trenger noe inni!

De siste dagene har handlet om nye ting. Rent materialistisk. Endelig er jeg med i iPhone-klubben og kan ta sånne fine bilder, eller tullebilder, eller spille words når jeg vil... Jeg er enkel å glede!

Og det andre nye: en julekalender til meg selv for resten av livet. Det var en sånn ting jeg gikk forbi og bare visste at om jeg ikke kjøpte den, ville jeg angre lenge og bittert.

Hverdagslivet trenger ikke alltid handle om de store følelsesmessige tingene. Av og til kan det være en nydelig kalender med små skapdører og diamanter!

M

Falsk trygghet

2011-11-02T08:48:00.000+01:00

Jeg føler meg trygg. Jeg bor i Oslo sentrum, jeg bor alene, jeg er singel, jeg er jente, jeg er ute etter at det har blitt mørkt og jeg føler meg trygg.

Jeg greier ikke helt å innse at det er en falsk trygghet. Det gjør meg så irritert at jeg skal bli fratatt tryggheten min fordi jeg er jente. Jeg klarer ikke ta innover meg alt det vonde som skjer i byen jeg bor i og er glad i. At mennesker dreper og voldtar andre der jeg går og føler meg trygg.

Det skal ikke være sånn.
Jeg blir sint av at jeg er jente og helt uten makt til å endre på det.

m

Hjertetrøbbel

2011-10-23T16:48:00.002+02:00

Jeg kan prøve alt jeg vil å overbevise meg selv om at jeg tenker positivt, gleder meg over øyeblikkene her og nå og at høstfargene er vakre, men sannheten er og blir:
Jeg er ikke god på høst!
Det er koselig med stearinlys, men det hjelper ikke på mørket og kulda som spiser opp mer og mer av dagene. Jeg må glede meg til ting for å holde motet oppe!
En av de få tingene jeg gleder meg til med den mørkeste tida av alle, er at hjertet på taket av nabogården her skal begynne å lyse.
Nå er jeg bekymret.
Hjertet ser ut til å ha fått bank av høsten rett og slett!
Kommer noen til å ta ansvar og lappe hjertet sammen igjen sånn at det kan lyse helt og fint i desember?
Jeg orker ikke tanken på et ødelagt og mørkt hjerte gjennom hele vinteren!

m

I forbifarten

2011-10-18T08:19:00.001+02:00

Jeg går forbi denne hver morgen. Det hjelper liksom litt!

m

Ambisjoner

2011-10-06T17:28:00.000+02:00

Siden jeg begynte å jobbe i barnehage (for et år siden) har jeg hatt en ambisjon om å lære meg å spille ukulele og naturlig nok også gå til anskaffelse av en ukulele... For å ta det siste først: i dag har jeg skaffet meg en ukulele. En ROSA ukulele! Akkurat nå tenker jeg at om jeg aldri lærer meg å spille på den, gjør det ingenting, for den passer jo helt perfekt her hjemme hos meg!
Men selvfølgelig skal jeg lære meg å spille på den, jeg har tenkt å bli stjerne rett og slett! Og når publikumet i hovedsak vil bestå av en trofast fan-skare på ett og to år som digger lille Petter edderkopp, skulle det bli lett match.
Jeg skal bli hun med den rosa ukulelen som synger og spiller med barna. Bare vent...

m

Ok!

2011-10-03T21:32:00.001+02:00

Da tror jeg det er høst og jeg klarer meg bra. Jeg har stearinlys, jeg har strikketøy, jeg har rødvin, jeg har ti sesonger av friends og jeg har musikk som dette å børste støv av:

Jepp, dette skal gå kjempefint!

m

Unnskyld!

2011-09-29T21:53:00.001+02:00

Jeg har forsømt meg og må si unnskyld. Til meg selv! Her har jeg drevet og skrevet om at jeg er klar for høsten og at det er greit å legge sommeren bak meg og blablabla, og så har jeg bare gjort det stikk motsatte! Jeg har latt høsten ta meg og ikke på en sånn med-storm-måte. Jeg har vært trøtt og asosial, jeg har lagt meg altfor tidlig og likevel slitt med å komme meg ut av senga om morgenen, jeg har snevret inn min sosiale kapasitet og sukket over at kveldene har blitt mørke.

HEI HEI HEI! Ikke greit!

I dag fikk jeg meg en vekker. I dag var det plutselig sommer igjen, over 20 grader og strålende sol, nesten som sommer. Det viser seg at jeg var litt vel mye i forkant. Jeg var ikke helt klar for å legge sommeren bak meg, derfor lot jeg høsten trekke meg ned litt for fort. Det er for dårlig av meg! Litt mer sommer de neste dagene, så skal jeg være klar, tenne stearinlys med glede og drikke te med beina krøllet opp i sofaen og et strikketøy i hendene.

Bare gi meg litt mer sommer!!!

m

Sånn har det altså blitt...

2011-09-19T22:54:00.000+02:00

Det er jo sånn når man kommer hjem fra en helg på reise, at det er litt spennende å se gjennom det man har handlet i det store utland. Jeg har denne helgen trasket gatelangs i København og i grunnen følt at jeg har fått nyttet dagene godt.
Men så var det innholdet i kofferten da... :

to oppvaskkluter
en blomstersnitter
en hjerteformet skål til bordsalt
en lysslynge av engler
en glitterrosa adresselapp til koffert
en smykkeeske med en froskeprins på toppen

Trenger jeg hjelp?

m

Briller

2011-09-11T18:49:00.000+02:00

Jeg undrer meg stadig vekk over hvordan mennesker jeg snakker med ser på seg selv. Ikke i en sånn hei-på-deg-i-forbifarten-samtale, men når du snakker litt på ekte med noen. Det er så sjelden det bildet de maler av seg selv stemmer med det jeg ser og opplever. Hvordan kan det ha seg at oppegående, ressurssterke, attraktive, dyktige mennesker ser på seg selv som middelmådige, uinteressante og uviktige?

Alle jeg kjenner, meg selv inkludert, ser på seg selv med utrolig strenge briller. Ihvertfall sammenlignet med de brillene man tar på seg for å se på andre rundt seg. Hvorfor er det så himla vanskelig å være litt raus og bekreftende overfor seg selv når det er så enkelt å være det overfor andre?

Er det mulig å bytte briller, mon tro?

Hårfint

2011-09-03T15:53:00.001+02:00

Jeg har som mål å alltid ha friske blomster stående på kommoden i gangen. Det er en så enkel måte å gjøre meg selv litt glad når jeg kommer hjem fra jobb med lavt blodsukker. Denne uka har jeg hatt litt mye program på ettermiddags- og kveldstid, noe som har resultert i at blomstene i gangen har gått fra gledesspredere til gledesdrepere... Det er jo ikke akkurat hyggelig å komme hjem til dette synet?

Det er en hårfin grense mellom nydelig og stusselig. Moralen må være at det er viktig å følge med og ta affere før forfallet får fråtse med det som en gang var nydelig!

(Det er selvfølgelig blomster det er snakk om her. Utelukkende blomster!)

m

Klar for høst!

2011-08-30T06:27:00.003+02:00

Jeg kjenner at jeg er klar for å slippe taket i sommeren. Jeg som liker sommer aller best, er klar for å legge den bak meg, finne fram skjerfene mine og møte høsten.
Det er noe forfriskende og godt med å puste inn klar høstluft, det er akkurat som hjernen får en slags re-start. Hjertet pakkes godt inn i pledd og dulles med, stearinlysene får sin effekt igjen på kveldene og ihvertfall for en liten stund blir verden vakker og fargerik når alt det grønne blir rødt og gult.

Høsten er jo ikke farlig! Det eneste som er problematisk med høsten er at vinteren følger hakk i hæl og den tror jeg aldri jeg kommer til å føle meg klar for. Men for meg som gleder meg over, ikke til (jeg gir meg ikke) er det fint at det nå er høst.

Jeg er klar!

m

Selvpålagt optimisme

2011-08-20T09:55:00.000+02:00

Jeg er ikke født optimist og selv om jeg kan glimte til feks når det gjelder vær, er det å tenke med positivt fortegn noe jeg øver meg på (i tillegg til å glede meg over i stedet for til hele tiden... Mye øving!).
Det går jo bra stort sett, derfor er det så tungvint å skulle bruke masse krefter på å tenke på alt som kan gå galt. Det er bare så lett å surre seg inn i feil tankemønster og overtale seg selv til å tro at man er sjanseløs.
Derfor har jeg skrevet på speilet, med lebestift! Og så kan jeg le litt av meg selv som skriver på speilet med lebestift, samtidig som jeg minner meg selv på at det går bra!

m

Over i stedet for til

2011-08-14T22:49:00.001+02:00

Jeg har glemt litt at jeg egentlig har bestemt meg for å glede meg over ting i stedet for å alltid glede meg til ting. Det er så lett å glede seg til alt mulig. Til konserter, ferieturer, helgefri, gode møter, lønn, bursdag, jul, sommer... Og så er det så lett å la øyeblikkene her og nå bare suse forbi uten å helt se verdien i dem!

Jeg må ta meg selv i nakken og være litt mer oppmerksom på alt jeg kan glede meg over akkurat her og nå:

en ryddig og ren leilighet
minner fra en over gjennomsnittet sosial helg
et tilfeldig godt møte på vei til et annet møte
sushi i magen og god prat med god venn
skuldrene mine som senker seg fordi det er fredelig og stille rundt meg
den gode følelsen av å ha en jobb jeg gleder meg til å gå på i morgen (ooops, litt i grenseland..)

...og så får jeg lyst til å glede meg til ting. Kanskje kan jeg ikke utelukke det ene for å fokusere på det andre. Jeg må bare huske at jeg ikke utelukkende kan leve på alt jeg gleder meg til når hverdagene mine er fulle av ting å glede seg over!

m

Gjemsel

2011-08-10T07:56:00.001+02:00

Jeg har lekt litt gjemsel i sommer, jeg skal innrømme det. Jeg har vært litt utenfor rekkevidde og gitt veldig få pip. Det må være greit sånn for en kort periode, men jeg kjenner at nå begynner jeg å bli ferdig med den leken.
Jeg gir litt flere pip, kler meg i farger som er lette å få øye på og titter hasardiøst ut i fare for og håp om å bli funnet!

m

Til salgs

2011-08-01T22:02:00.001+02:00

I 4. etasje i Sannergata 28b er det tre leiligheter. Nå ser det slik ut i gangen. To av tre leiligheter til salgs. Enten er jeg en bråkete og plagsom nabo eller så er disse leilighetene sånne små leiligheter som man bor i 2-3 år før man selger og kjøper seg noe større...

Nuvel.

Nå lurer jeg på hvem som skal bli mine nye naboer, om de kommer til å spille Hellbillies før de drar ut på byen eller banke på for å låne en kopp sukker. Eller om jeg i det hele tatt kommer til å se eller høre noe særlig til dem. Det er så rart hvordan man bor så tett i tett som vi gjør her i denne bygården og de bygårdene som ligger rundt uten at vi egentlig har noe med hverandre å gjøre. Det er jo på en måte deilig å slippe bygdetrollet som ser og noterer seg hver minste lille bevegelse du gjør (jeg vet at det forekommer...), men så savner jeg av og til at det faktisk kunne gått an å ringe på og låne en kopp sukker hos naboen. Det har nemlig aldri skjedd her og jeg tror ikke det kommer til å skje heller. Jeg tør ikke gjøre det ihvertfall!

Noe i meg lengter til bygda, er det sånt som skjer når man nesten er i midten av 30-åra???

m

Et lys

2011-07-23T00:04:00.000+02:00

Kvart over tre i ettermiddag kom jeg hjem etter et utrolig hyggelig kafébesøk med gode mennesker jeg ikke har sett på lenge.

Ti på halv fire trodde jeg det var tunnellbygging på gang i Oslo fordi det smalt så kraftig at det slamret i ytterdøra mi.

Nå er jeg bare trist. Jeg gråter for Oslo, den fine byen jeg bor i. Jeg gråter for alle ungdommene som i dag har opplevd noe så vondt og grusomt at det er umulig å forestille seg. Og jeg gråter for dem som ikke kommer hjem fra bytur, jobb eller leir.

Det hjelper så lite å tenne et lys, men hva annet kan jeg gjøre?

m

Stille sommer

2011-07-17T12:01:00.001+02:00

Ekstremt kitsj, men likefullt sett og opplevd på hytta en sommerkveld...

Jeg har en stille sommer i år. En sommer uten store reiser, leirer på rekker og rad og følelsen av at tiden ikke strekker til alt jeg har lyst å strekke meg til. Jeg strekker meg i grunnen ikke på noen annen måte enn sånn som man strekker seg når man har sovet mange timer om natta. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om det er fint eller om det er litt for stille.

Når det er så stille, blir det så god plass til alt jeg går og samler opp av tanker og følelser til daglig. Når hverdagen ruller og går, blir det bare akkurat litt for lite tid til å tenke seg om.
Jeg har alltid vært kanskje litt over gjennomsnittet ærlig. Åpen og ærlig. Om jeg ikke har lyst til å dele noe som ligger meg på hjertet, har jeg et ansikt og en kropp som svikter og utleverer meg. For dem som kjenner meg godt er jeg en nokså åpen og lettlest bok. Jeg ønsker egentlig ikke å være annerledes heller, selv om jeg skulle ønske jeg hadde litt mer pokerfjes og var litt flinkere til å holde noen ting for meg selv.

Det å være ærlig er jo egentlig en god egenskap. Jeg setter pris på ærlighet fra andre og ønsker å bli sett på som ærlig og redelig. Men jeg kjenner at jo eldre jeg blir, jo mer koster det å være ærlig. Mest av alt koster det å være ærlig mot meg selv og tro mot det jeg kjenner på innerst inne. Det kommer jo ikke bare godt ut av det, har jeg erfart!

Men likevel tenker jeg at når alt kommer til alt, både det gode og det vonde, blir jeg et lettere menneske å leve med, både for meg selv og for andre, når jeg er ærlig og sann.

Nå reiser jeg til Oslo for å få opp farten litt, det kan bli for stille!

m

Rolletesting

2011-06-27T07:22:00.000+02:00

Det er spennende å prøve en annen rolle enn den man vanligvis har. Min hverdagsrolle handler om unger på jobb og stillhet og frihet til min egen disposisjon etter jobb. Det er en fin rolle å ha, helt klart, men det er veldig spennende å prøve noe annet. Som feks mamma- eller tante-rollen som jeg fikk prøve som døgnbarnevakt i helgen. Det var en fin rolle å ha det også. Fint å kjenne på at min rolle handlet om å ta vare på noen som trengte mat, bleier og omsorg. Nå skal det sies at Sivert gjorde jobben veldig enkel, jeg mistenker at han lurte meg trill rundt. Men jeg er helt klart full av mestringsfølelse og veldig glad for at samværet med han her ikke er over for sommeren!

En arbeidsuke igjen i hverdagsrollen og så skal jeg inn i ferie-på-hytta-rollen. Det er også en fin rolle å ha!

m

Lengsel

2011-06-13T13:08:00.000+02:00

Jeg lengter så veldig etter en uteplass! En liten balkong, en terrasse, en hage, hva som helst. Bare en plass jeg kan åpne døra og sette meg ut. Det er så tiltak å pakke bag og gå ut i en park eller til en strand. Jeg elsker å bo i byen og jeg elsker den lille leiligheten min, men jeg lengter etter en uteplass. Jeg drømmer om trær med lykter i som lyser lunt om kvelden, en grill som alltid er klar for selskap, behagelige stoler og markblomster på et stort bord med mange sitteplasser rundt.

I denne omgang får jeg nøye meg med markblomster (for anledningen plukket på tur langs ring 2), en lykt med hjerte på og lukten fra en engangsgrill i bakgården.

m

Forutsigbarhet

2011-06-04T22:33:00.002+02:00

Jeg liker så godt når jeg er omgitt av forutsigbarhet. Det kan være alt fra å vite at når jeg står opp om morgenen, har jeg nok kaffe til å lage meg en kaffekopp som jeg har tid til å drikke før jeg må ut døra til å vite at når jeg har avtalt å møte noen halv fire, så møtes vi halv fire. (Jeg sier ikke dermed at jeg ikke liker overraskelser, men jeg liker helt klart best å bli positivt overrasket...)
Jeg liker at min bror synger eller spiller "do you remember me" når jeg ringer i stedet for å si "hallo".
Jeg liker å ha skrevet alle avtaler manuelt inn i kalenderen min så jeg ikke blir tatt på senga av en dobbelbooking.
Jeg liker å vite hva jeg skal gjøre i sommerferien, helst i februar-mars (jeg gjentar: positive overraskelser er greit) og jeg liker aller best når jeg har bestilt alle reiser til og fra de forskjellige stedene kun kort tid etter at planene er lagt.

Jeg tror kanskje det er litt derfor jeg liker IKEA så godt. Det er så deilig forutsigbart. Jeg elsker å pakke opp flatpakka kasser med skruer, umbraconøkler og biter som skal bygges sammen til bokhyller og annet. Det er så konkret og forutsigbart: følg denne tegningen til punkt og prikke og vips...!

Jeg mister meg selv i byggingen (og snakker jevnt og trutt med meg selv, har jeg blitt fortalt). Alt handler om meg, tegningen, delene og skruene. Og selvfølgelig den totale mestringsfølelsen når møblene står der og skinner og jeg ikke har en eneste skrue til overs!

Tenk om livet var som en billy-hylle! Jostein Pedersen ville kanskje syns det var kjedelig og kanskje har han rett. Men det er deilig å kose seg med tanken!

m

Dårlig smak...

2011-05-31T09:40:00.000+02:00

Det er ikke bare det at smaken min er dårlig, jeg kjenner ingen smak.

Ikke nok med at det er stusselig å være hjemme med hodet fullt av bomull og nesa full av snørr; jeg kjenner ingen smak.

Hjemmebakte boller med vaniljekrem? Smakte ingenting.

Det føles så bortkastet å spise, men magen romler, så jeg må. Det blir knekkebrød uten pålegg, jeg sparer heller det gode til jeg kjenner smaken av det!

m

Hjertelig hilsen mamma

2011-05-24T19:30:00.001+02:00

siden det heter noen av mamma sine, har jeg behov for å fortelle noe i dag. Etter å ha klagd på sløve og dårlige kniver i over et år, fikk jeg ny kniv i går.
Men det hele begynte egentlig på søndag da jeg skulle lage kjøttkaker og gammeldags ertestuing. Dette kan jeg! Men så fikk jeg oppi for mye salt, og den ble uspiselig. Siden vi ikke kaster mat her i huset, kom jeg på at jeg kanskje kunne lage suppe av den. Så jeg moste den i blenderen og satte den vekk. Kom sulten hjem i dag og skulle lage middag. Kutta charlottløk og kyllingfilet i tynne biter. Kniven var knallgod. Det var da jeg ville bruke en halvslapp og seig chili for å få litt kvess, det gikk galt. Holdt chilien i hånda og skar mot, men skinnet var så seigt at kniven prøvde seg på to fingre i stedet. De er heldigvis på ennå.
Men nå sitter jeg her med magen full av grønne erter OG hardkokte egg og to blodige fingre! Suppa ble god. Mannen mumla"du visste jo an va kvasse"
Syns jeg fortjener noe godt til kaffe.

Min mor der altså!

Nordmenn i utlandet

2011-05-20T18:22:00.000+02:00

Jeg blir så lett flau av nordmenn i utlandet. Sånne som snakker norsk ekstra høyt når de er på restaurant for å se om noen reagerer og snakker tilbake på norsk, eller sånne som planter flagget på stranda når de legger seg til rette (greit nok at det er nasjonaldagen, men likevel...) eller sånne som tror de besitter uante mengder lokalkunnskap som de strør om seg til interesserte og uinteresserte i reisefølget... Verst av alt er selvfølgelig de som er drita fulle og har på vikinghjelm, men de har jeg ikke sett noe til her i Sainte Maxime.

Men så blir jeg litt flau av meg selv også, som snakker lavt når jeg merker at det er andre nordmenn i nærheten og tror jeg kan og vet bedre enn dem fordi jeg tross alt har vært på dette stedet ganske mange ganger. Jeg er vel egentlig ikke så veldig mye mer enn en nordmann i utlandet selv...

Jeg har ikke vikinghjelm og norsk flagg med meg da... Puh!

m

Ja, vi elsker...

2011-05-17T18:08:00.000+02:00

DETTE LANDET!!

Retreat

2011-05-15T09:36:00.000+02:00

Jeg har latt 17. mai og melodi Grand Prix være der de er og dratt til Frankrike, nærmere bestemt Sainte Maxime.
Jeg har ingenting å utsette på hverdagen i Oslo for tiden, tvert imot, men likevel er en uke i Sainte Maxime sammen med Silje det eneste rette akkurat nå. Vi trenger liksom ikke diskutere hva dagene skal fylles med, for det vet vi:
- stranda
- terrassen
- mat
- vin
- soving

Det er så godt å være en uke i total forutsigbarhet, slippe å ta stilling til noe annet enn hva som skal stå på middagsmenyen i dag og hvilken farge etiketten på vinflasken skal ha. Og så er det godt å kjenne at jeg gleder meg til å komme tilbake til Oslo også, men ikke før om en uke!

m

Hverdagspoesi

2011-05-10T06:28:00.001+02:00

Jeg liker at de hverdagslige tingene som jeg bruker hver dag og hele tiden egentlig uten å tenke meg om, er pene å se på. Derfor kjøper jeg rosa steikepanner, kjøkkenredskaper, grytekluter med blomster og dopapir med hjerter. Den siste måneden har jeg hatt dopapir, ikke bare med hjerter, men med kjærlighetspoesi og hjerter (tipper det var en limited Valentines-edition fra lambi...).

Men er det egentlig romantisk og nydelig? På dopapir? Som man tørker seg bak med?

Nå er jeg på siste rullen og jeg kjenner det skal bli helt greit å gå tilbake til bare rosa hjerter.

m

Venninner

2011-05-06T00:28:00.000+02:00

En ting er helt sikkert: Gode venninner er ikke oppskrytt.

Jeg føler meg heldig. Jeg har sånne venninner som definerer meg. Sånne som heier på meg, holder rundt meg, ler sammen med meg, gråter sammen med meg, kjøper øl til meg, ser meg og kjenner meg. Sånne som gjør kjernen i den jeg er solid, trygg og varm.

Takk, mine kjære gode venninner! Takk for at jeg kan regne med dere og for at dere regner med meg!

m

Ut av vinterdvalen!

2011-04-29T07:26:00.001+02:00

Den siste uka her i Oslo har vært helt magisk. Plutselig er vinteren over og vi har hoppet helt over våren og fått sommer. Jeg skjønner jo at det ikke kommer til å være så varmt og fint fram til juli, men jeg lever mer enn noengang i øyeblikket og nyter hvert minutt i sola. Nå kjenner jeg hvor lang, kald og mørk vinteren har vært. Jeg har hatt en sånn vinter hvor jeg med glede har lagt meg før kl 21 om kvelden. Jeg har til tider vært usosial og hjemmegnurete. Jeg har i likhet med vinteren følt meg kald og mørk.

Nå er ansiktet som møter meg i speilet plutselig brunt, jeg syns det er lett å smile og le, jeg får lov til å bruke arbeidsdagen min på å leke ute i sola, jeg rangler og jeg føler meg varm og lys.

Jeg har kommet ut av vinterdvalen og møter Oslo, byen jeg elsker, med åpne armer!

m

Uthvilt!

2011-04-24T15:41:00.001+02:00


Hvem trenger snø?

Etter utallige år som ungdomsarbeider, er jeg vant til at det å komme hjem fra tur betyr å være helt gåen, utslitt og trøtt. Det føles helt fantastisk å komme hjem og være stikk motsatt. Etter en uke på fjellet med god mat, godt selskap og 9 timers søvn hver natt føler jeg meg uthvilt, glad og priviligert.

I dag er det første påskedag, min favorittdag i kirkeåret. Vi legger det triste bak oss og feirer oppstandelsen og det at Jesus gjorde drittjobben for alle oss andre. Og for en dag å feire livet på! Oslo er som et annet land. På en uke har det blitt grønt og fullt av liv utenfor vinduet mitt og jeg har måttet grave fram lette sommerklær for å ikke krepere av varme. Sola skinner inn gjennom åpne vinduer og jeg føler meg takknemlig og glad. Og uthvilt.

God påske!

m

God påske!

2011-04-17T11:54:00.000+02:00

Da er jeg klar for avreise Trysil med trillekoffert og rosa anorakk. Uten ski. Med masse mat og masse garn. Uten ullstilongs!

Gleder meg til late påskeferiedager med gode venner og så gleder jeg meg til å feire oppstandelsen om en uke. Jeg elsker oppstandelsen!

Og så gleder jeg meg over våren som jeg kjenner i kroppen fra innerst til ytterst!

m

Min beste venn

2011-04-10T20:27:00.000+02:00

"Se, Mari! Der er den beste vennen din!!" sa en av gutta i barnehagen mens vi satt og spiste denne uka. Jeg så ut vinduet og skjønte ikke helt hvem som kunne være utenfor og hvordan han kunne vite at det var en venn av meg. I tillegg så jeg ingen utenfor, så jeg så nok litt spørrende ut. "Ser du ikke? Sola har jo kommet!"

Er det rart jeg er glad i barna i barnehagen og har med meg mange lysglimt i hjertet når jeg går hjem fra jobb hver dag?

m

Maling, superlim og stiftemaskin

2011-04-02T12:03:00.000+02:00

Mens jeg venter på at det skal bli farger og blomster i stedet for søle og snø ute, lager jeg ting med farger og blomster jeg kan ha inne. Og selv om fingertuppene mine er litt knudrete etter et litt overraskende møte med superlim i går, er jeg godt fornøyd. Jeg kan ikke bare gruble på livets store og små spørsmål, så jeg gir meg selv noen småpauser og lager ting innimellom!

God lørdag og kom igjen VÅR!!

m

Livets ...?

2011-03-31T21:46:00.001+02:00

Noen snakker om de forskjellige årstidene i livet, når man er ung og i livets vår eller når livets høst kommer krypende. Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Jeg er jo opptatt av årstider og jeg er opptatt av livet, så naturlig nok er jeg også opptatt av livets årstider.
Men jeg lurer på hvor jeg er. Livets vår høres finest ut. Det er så fullt av håp, har så mange muligheter og er kanskje mest uforutsigbart. Det kan jo tross alt komme snø i mai... Men likevel håpefullt. Man er hakket før å slå ut i full blomst, man går lysere tider i møte og man kan glede seg til den varme sommeren der framme.
Jeg innser med et lite stikk av sjalusi at mitt livs vår er over. Våren varer jo tross alt ikke evig!
Livets sommer? Har vi hørt om det? Jeg føler jeg bare har hørt om våren og høsten egentlig. Men man kommer jo ikke til høsten uten å ha hatt sommer. Kanskje er det sånn med sommeren at det er da man lever mest, da man har det varmest rundt seg og da man har minst behov for å både lengte tilbake til våren og grue seg til høsten. Sommeren er årstiden da man lever litt midt i alt. Eller?
Jeg velger meg livets sommer. Jeg har blomstret, men ikke visnet. Jeg ser ikke fram til høsten, men jeg lengter ikke tilbake til våren. Jeg er her og nå og vil ikke være noe annet sted. Sånn egentlig.

m

Puslespill

2011-03-20T10:36:00.000+01:00

Jeg driver og pusler litt for tiden. Prøver å få bitene av livet mitt til å passe sammen med det jeg tenker er bitene av framtida mi. Det føles litt som å ha mange puslespill blandet sammen i en diger haug og så prøve å finne ut hvilke biter som hører til hvilket bilde. Det er ikke vondt og trist, men det er en tålmodighetsprøve. Jeg vil gjerne vite feks hvordan bildet "Høst 2011" ser ut. Jeg vet at jeg tidsnok finner ut av det og får bitene på plass, men det hadde vært så greit å bare pusle det ferdig i full fart nå og så tenke på helt andre ting. Jeg griper automatisk etter bitene med blomster, lyse farger og smilefjes på, men det blir ikke et helt bilde av bare de bitene. Jeg må velge og jeg må vente før jeg kan vite helt sikkert om himmelen skal være helt blå eller om det skal være noen små skyer eller fugler eller kanskje et fly som flyr over den.

Vente altså. Være tålmodig altså. Ok.

m

Skiglede vs vårlengsel

2011-03-04T19:42:00.000+01:00

Jeg tror ikke noen som kjenner meg vil assosiere meg med skiglede. Ikke jeg selv heller. Men jeg kjenner at den finnes der inne et sted, godt gjemt bak strand-ekstasen, storby-hjemmefølelsen, sommerjubelen og vårlengselen. Jeg liker å gå på ski sånn egentlig, jeg bare gjør det ikke frivillig fordi jeg foretrekker så mye annet hvis jeg kan velge.
Det har blitt mars og jeg kjenner at min indre årstidsvelger nå har valgt vår. Ikke fordi jeg hater vinter. Det har jeg innsett at jeg ikke egentlig gjør. Jeg koser meg ute i snøen sammen med barna i barnehagen, ihvertfall nå når det går an å være ute i mange timer uten å bli stivfrossen. Men jeg lengter etter vår. Jeg lengter etter småsko, bar asfalt, tynne jakker, blomster, knopper på trærne, kafébesøk i friluft og fregner på nesa. Jeg lengter etter etter den gode forventningen om at sommeren er rett rundt hjørnet. Dager da alt kjennes lett og kvelder som er så lyse at det er vanskelig å komme seg i seng til riktig tid. Jeg vet jo at de kommer og at det egentlig er innen rekkevidde. Men det er så mye snø i veien! Store hauger av snø over alt!!

Jeg skulle ønske jeg var skikkelig god på ski. Ikke sånn Marit Bjørgen-god, men sånn at jeg kunne kose meg med en skitur etter jobb og skøyte selvtifreds innover løypene i marka. Men jeg greier liksom ikke helt å legge ned den innsatsen som skal til for å bli det. Jeg lengter etter våren i stedet, med friske blomster i stua, skjørt og ullstrømpebukse, blomsterspenner i håret og håpefulle framtidstanker. (Og så har jeg fått med meg barna og laget hemsen i barnehagen om til et vårlandskap sånn at vi kan leke vår hver dag...)

m

Teppehus!

2011-02-26T13:50:00.002+01:00

Da jeg var barn elsket jeg riggeleker. Leker hvor man kunne bruke flere dager på å rigge til, bygge hytter og hus og finne rekvisitter som gjorde leken enda mer ekte (jeg husker jeg en gang sydde prestekjole til Ken fordi vi skulle leke bryllup med Barbiedukkene...). Som voksen har jeg tatt med meg denne riggegleden inn i leiligheten min, men det jeg holder på med her er jo på ekte. Det er her jeg bor og rekvisittene er ekte kjøkkenutstyr og ekte puter og pledd. Men denne uka har jeg lekt i barnehagen. Vi har hatt vinterferieuke og selv om barnehagen ikke har vært stengt, har vi hatt en liten barnegruppe og mye rom for annerledesdager. Og vi voksne har riggeleket. Vi har brukt hele uka på å gjøre hemsen vår om til en skog ved hjelp av metervis med stoff, lysslynger og en fallskjerm som plutselig var et nydelig indianertelt. Og så har vi lekt indianere. Vi voksne mest... Det jeg hadde glemt litt fra riggelekene i barndommen, var at når vi endelig hadde rigget ferdig, gikk lufta ofte litt ut av ballongen. Disse fine husene som vi laget var liksom gøyest å lage, ikke fullt så spennende å leke inni. (Og Barbie og Ken ble aldri gift, selv om vi hadde laget hjerteformede program som lå på "kirkebenkene") Men det gjorde jo ikke leken dårlig, det var bare det at prosessen var selve leken, ikke en forberedelse til en lek. Sånn er det jo litt med alt i grunnen.

Stjernehimmel midt på formiddagen!

En helt vanlig hems, plutselig en skummel skog med så masse trær at man må krype for å ta seg fram!

Ikke akkurat månestråle, men en gul fjær og litt krigsmaling funker!

Jeg øver meg på å la prosessen være leken, eller hverdagen om du vil. Det er ingen vits å tenke at det vi holder på med nå, bare er en forberedelse til den virkelige leken eller det virkelige livet.
Jeg bygger teppehus og steker middagen i min bittelille rosa stekepanne og syns at veien å gå på er fin og at det blir spennende å se hva som er rundt neste sving selv om jeg innimellom må krype litt under trærne i skogen for å komme videre!

m

Feiende flott!

2011-02-17T19:15:00.002+01:00

Jeg er ferdig med fisketeppet! Det ble en litt større jobb enn jeg i utgangspunktet tenkte da jeg strikket alle de små fiskene (70 i alt) for det var et herk å skulle montere, feste tråder og i det hele tatt... Men resultatet ble bra.

Det dumme med å ha kommet i mål med et prosjekt som er såpass omstendelig er at det føles litt utfordrende å skulle gi teppet fra seg til noen.
Jeg har en slags løsrivingsjobb å skulle gjøre rett og slett! Inntil videre får det ligge framme litt i stuen min sånn at jeg kan se på det og nikke anerkjennende til meg selv og være godt fornøyd med egen innsats!

m

Middag for en!

2011-02-12T10:56:00.000+01:00

Jeg gjør det vanligvis ganske enkelt med middag. Jeg kommer hjem fra jobb, er egentlig litt for sulten til å vente på mat og ender opp med å lage noe som tar max 7 minutter. Uten unntak spiser jeg middag i sofaen mens jeg enten surfer på nett eller ser på en eller annen film eller serie. Det er jo ikke helt bra!

Derfor prøvde jeg i går en ny variant. Jeg laget meg fortsatt en middag som ikke tok så mye lengre tid enn 7 minutter, men jeg valgte noe uten smeltet ost. Jeg dekket på det lille spisebordet mitt, tente stearinlys og spiste middagen min uten å gjøre noe annet enn å spise.

Noen vil kanskje tenke at de siste postene på bloggen min gir inntrykk av at jeg er inne i en slags "Eat, Pray, Love"- fase i livet hvor jeg til syvende og sist skal ende opp med å finne meg selv (på Bali), og kanskje er det litt det jeg holder på med.
Jeg har ingen planer om å reise ut i verden, det har jeg på en måte gjort mer enn nok de siste årene. Men det er nettopp det.
De to siste årene har jeg levd i unntakstilstand. Først i ventetiden fra jeg fikk jobben i New York og til jeg faktisk kunne reise, så i New York hvor jeg egentlig aldri greide å føle meg på plass, og så denne høsten hvor jeg har braklandet i en ny og gammel hverdag.
Nå er det på tide å kjenne etter hvem jeg er igjen. Og for å kjenne det skikkelig, må jeg gi meg selv rom og jeg må behandle meg selv pent. Derfor ny kopp, god middag og morsomme strikkeprosjekt!

m

Hjelp til selvhjelp?

2011-02-10T06:13:00.001+01:00

Etter at min trofaste morgenfølgesvenn, den gule koppen med de rosa blomstene, gikk i tusen knas en traurig formiddag før jul, har jeg vært på jakt etter ny kopp. Jeg har jo kopper i massevis, det er ikke det som er problemet, jeg har bare sett etter Koppen! I går lurer jeg på om jeg muligens fant den (en meget tvilende setning, ser jeg, men det må være lov når man prøver ut nytt fast følge).
Det første som tiltrakk meg, sier seg jo selv: den er rosa.
Når jeg tok den i hånda for å kjenne litt hvordan det føltes, så jeg skriften inni, skrevet på så snedig vis at du må lese det helt til øynene går i kryss og koppen treffer nesa; "I feel beautiful today". Jeg satte koppen kjapt fra meg igjen og gikk videre til neste butikk. Og neste butikk. Og neste... Og så gikk jeg tilbake og kjøpte koppen uten å nøle.

Vi har kommet til februar. Huden er på sitt mest blåbleike og selv om sola skinner, så er det ikke håp om å få en eneste fregne. Det har nettopp kommet mer snø og jeg føler meg generelt ikke så feiende flott når jeg møter meg selv i speilet. Jeg tenker at jeg ved hjelp av min nye kaffekopp, kan klare å manipulere meg selv bare bittelitt før jeg forlater hjemmet mitt om morgenen, og møte verden med "I feel beautiful today" i panna.

Sukk. Jeg har mine store tvil. Fin teori, umulig praksis. Eller?

Jeg tar litt mer kaffe!

m

Stusselige dager

2011-02-09T11:31:00.001+01:00

Jeg har hatt omgangssyken. Fy flate, så utrolig stusselig det er! Nå er jeg hjemme, isolert, på fjerde dagen og kjenner det begynner å gå på vettet løs! I dag trosser jeg smittefare og drar ut i verden en tur, bare for å høre andre stemmer enn min egen og se noe annet enn de fire veggene i leiligheten min (evt de fire veggene på badet).

Men tross alt, jeg har ikke bare stirret i veggen og syns synd på meg selv. Jeg har strikket fisker! Nærmere bestemt 67 små fisk som om ikke så altfor lenge skal sys sammen i hale og nese og hele veien rundt og bli et lappeteppe som feks passer oppå en vogn. Nå trenger armene mine pause.

Og jeg trenger luft!

m

Check!

2011-01-24T08:25:00.002+01:00

På listen min over ting å gjøre i 2011, var første punkt å strikke to små mariusgensre. Det kan jeg herved hake av og si at det har jeg gjort! Det ligger så mye deilig mestring i å:
1. Holde et nyttårsløfte
2. Strikke mønster og begynne å kunne det utenat
3. Montere sin første genser helt alene. Det føles jo naturstridig å skulle klippe opp noe man allerede har strikket!
4. Holde det jeg har lovet sånn at to søte små kan få varme deilige gensre!

m

Strikkebutikk i stua

2011-01-16T19:09:00.000+01:00

Dagens prosjekt har vært å gjøre vitrineskapet mitt om til oppbevaringsplass for alt jeg har av garn og stoff. Det tar seg ganske godt ut om jeg skal få si det selv. Det ser riktignok litt ut som jeg har startet en slags liten butikk i min egen stue, men det får så være. Jeg må nemlig være flink til å ta pauser i strikkingen, det har skuldre og armer gitt klar beskjed om, så da må jeg finne på ting som fyller strikketomrommet. Fint? Jeg er fornøyd!

m

Fin oppvask!

2011-01-08T14:55:00.000+01:00

Jeg har begynt å samle på servise og jeg liker rosa kjøkkenredskaper. Det resulterer i en oppvask som faktisk ser fin ut! Det er rett og slett et lite snev av hverdagslykke å vaske opp når det ser så utrolig fint ut på oppvaskstativet, en hverdagslykke jeg måtte klart meg uten hvis jeg hadde hatt oppvaskmaskin. Den skitne oppvasken ser til og med fin ut der den står på benken!!

Og så er det lørdag, hverdagslykke det også!

m

Tullete døgnrytme

2011-01-02T23:55:00.000+01:00

Etter ti dager med ferie har jeg fått en tullete døgnrytme. Selv om jeg var trøtt og klar for senga når klokka var ni i kveld, ligger jeg fortsatt her og klokka viser kvart på tolv. Jeg er fortsatt trøtt og jeg ligger under dyna, men jeg greier ikke sove. Derfor har jeg brukt tiden til noe nyttig og gitt bloggen min en makeover. Det passer seg fint i starten av et nytt år. Jeg har troa på 2011 og jeg har store planer:

-Jeg vil straks i gang med to små Mariusgensre
-Jeg vil skrive et brev eller kort i måneden (her merker jeg at jeg blir usikker)
-Jeg vil holde meg i Europa
-Jeg vil lese gode bøker
-Jeg vil bruke tiden min lurt og være mest mulig sammen med mennesker som gjør meg glad
-Jeg vil tenke positivt og se etter løsninger i stedet for problemer
-Jeg vil synge, klemme, bake, strikke, sy og klappe mye!

Sånn! Da har jeg litt å begynne med ihvertfall. Midtveis i lista bytta jeg ordet "skal" ut med "vil", det så liksom litt mer positivt og mindre strengt ut!

Godt nyttår!

m

Stolt!

2010-12-27T23:42:00.000+01:00

Siste uka har jeg vært fullstendig oppslukt av mitt første store strikkeprosjekt siden jeg på barneskolen strikket en gigantisk mohairgenser til meg selv. Jeg har strikket denne Mariusgenseren i grått, hvitt og rosa og jeg er så utrolig godt fornøyd med egen innsats! Selv om det har gått utover nattesøvn (..bare en runde til...) og min deltakelse i spill og moro i familien, vil jeg absolutt si at det har vært verdt det. Nå er jeg altså ferdig og jeg kjenner at det er et aldri så lite antiklimaks. Nå vil jeg jo bare strikke mer! Flaks at jeg har halve kofferten full av garn nå når jeg reiser først sørover og så østover!

m

Hjem til jul

2010-12-23T10:44:00.000+01:00

Det er lille julaften og jeg er fremdeles i Oslo. Egentlig skulle jeg vært på jobb i barnehagen, men siden formen er skral og nesa er full av snørr, er jeg hjemme. Jeg er heldig som har omsorgsfulle kollegaer som sier at denslags er greit! Om noen timer skal jeg spraye nesa med otrivin og muligens hive innpå en ibux før jeg setter meg på flyet til Sandnes hvor resten av familien venter. Jeg er heldig med det også. Det kjennes ekstra godt i år siden jeg for et år siden var i New York og feiret jul uten resten av familien. Det var en fin julefeiring sammen med veldig mange andre fine mennesker, men jeg kjenner at det skal bli veldig veldig godt å være hjemme. Jeg gleder meg til å spise pinnekjøtt, til å treffe tanter, onkler og søskenbarn, til å spille yatzy, til å se tre nøtter til askepott i pysjen og til å ha mamma, pappa, Jørund og Ingrid rundt meg på julaften! Alt kan skje:

Spennende besøk på julaften 1

Spennende besøk (med sekk) på julaften 2

Do you remember me?

Pappahumor

Øsen lilletøs

Lys og advent!

2010-11-26T19:14:00.003+01:00

En stjerne, kongerøkelse, lilla lys og vips! så var det advent i stua mi!

Det nærmer seg den absolutt mørkeste tiden av året. Jeg er ikke så begeistret for det. Jeg er enda ikke der at jeg blir småtrist når sola snur i juni, men jeg kjenner på kroppen når det begynner å mørkne i fire-tiden. Heldigvis kommer adventstiden når det mørkner som verst. Og med adventstiden kommer muligheten til å henge opp julestjerne i vinduet og tenne litt ekstra mye lys. Jeg har gledet meg i ukesvis allerede og det er en god stund siden jeg henta julestjerna opp fra kjelleren. Men jeg har vært litt streng med meg selv, for jeg liker jo egentlig ikke at førjulstida begynner i slutten av oktober! Men i kveld er det fredag før første søndag i advent og jeg har gitt meg selv lov til gjøre adventsvinduet mitt klart. Jeg er så fornøyd! Jeg skal nok klare å vente med å tenne det første lilla lyset, men stjerna måtte bare få lov til å lyse! Det er akkurat som om stua blir fredeligere med en gang!

Hjerte, lys og engel. Jeg er fornøyd med årets adventsinstallasjon!

Nå er ventetiden i gang. I tillegg til å vente på det åpenbare; Himmelen som møter jorda, venter jeg med glede og forventning på gode juledager sammen med familien min. Jeg tror ventetiden blir full av lysglimt; samvær med gode venner, Luciatog med vakre og uorganiserte barn, lys i hjertet på taket i nabogården og selvfølgelig bursdag!

m

IKEA og meg

2010-11-14T17:59:00.001+01:00

Jeg er vanligvis sånn at jeg tenker konsekvenser i alt jeg gjør; mister jeg balansen i trappa, ser jeg for meg meg selv med brukket bein og hjernerystelse nederst i trappa, selv om jeg gjenvinner balansen i løpet av et sekund. Sånn har jeg det i de fleste situasjoner, men ikke når det gjelder IKEA... I går tok jeg turen for å kjøpe en overmadrass ("den er jo sammenrulla og LETT å få med hjem på bussen") og litt julegreier. For å sitere min gode venninne Randi: Hallo? Har jeg møtt meg selv?


Lett å få med på buss, trikk og diverse?

Etter å ha slept denne handlekurven med litt mer enn innpakningspapir og telys (ooops) fra varehuset til vareutleveringen gjennom en god dose slaps, innså jeg at selv om madrassen jeg fikk utlevert var sammenrullet, var den jo svær! Og med to kg pepperkakedeig, en ny lampe i kjempestor eske, 8 ruller med gavepapir og diverse annet, kapitulerte jeg og ringte Oslo taxi. Heldigvis kunne de hjelpe!

m

Halloween

2010-10-31T23:52:00.000+01:00

Jeg har aldri vært noen stor fan av Halloween og syns i grunnen det er litt teit at vi skal kaste oss på bølgen her hjemme i Norge. Det er liksom en amerikansk tradisjon som blir litt påtatt og rar for lille Norge. Men så er det rett og slett ganske mye morsomt man kan gjøre ut av det også. Det er jo kjempemorsomt å kle seg ut! Og når målet er at ting skal være både skummelt og litt ekkelt, kan man hente fram gamle triks som å gjøre vanlig mat skikkelig ekkel ved hjelp av konditorfarge. Når jeg var liten fantes det vel stort sett bare rød og grønn konditorfarge, men nå finnes det også blå! Kjempemorsomt å lage blå og grønne boller!! Anbefaler alle å prøve!

Kristian tok ansvar for å helle konditorfargen i deigen

Grønn bolledeig

Og grønne boller, hver med sin unike form


En gjeng med fine skumle dødninger som takket pent for alt knasket de fikk og hoppet over eggkasting der de ikke fikk!

Hellige morgenrutiner

2010-10-28T06:27:00.001+02:00

Jeg er et rutinemenneske, ihvertfall om morgenen. Nå som jeg jobber i barnehage og må opp relativt mye tidligere enn jeg er vant til, er jeg enda mer avhengig av å ha rutiner som fungerer. Det blir på en måte som å kle på seg, men vet at det skal et bein i hvert buksebein, det går helt av seg selv uten at man trenger å tenke.
Mine morgener ser omtrent slik ut:
1. Vekkerklokka ringer og får beskjed om å ringe igjen om tre minutter
2. Etter to snooze, karrer jeg meg ut av senga, inn på badet og i dusjen
3. Setter på kaffe mens jeg kler på, sminker og gjør en slapp innsats for håret
4. Mac og kaffe et kvarters tid
5. Dagens trim: gå til jernbanetorget for å ta t-banen
6. T-bane til Holstein, ca et kvarter med en god bok og fred og ro.

Og her kommer jeg til det som ligger meg på hjertet, altså punkt 6. Jeg har blitt mer og mer oppmerksom på en ukultur på t-banen, særlig veldig tidlig om morgenen. Sånn som jeg ser det, bør alle som tar t-banen så tidlig ha såpass respekt for seg selv og hverandre at de holder seg for seg selv og til sine egne morgenrutiner. Men nei, det er dessverre litt for ofte noen sånne artige morgenfriske mennesker som absolutt skal sitte og SKRAVLE med hverandre på t-banen. Ofte i nærheten av meg. Alltid såpass irriterende meningsløse samtaler at jeg ikke klarer å stenge dem ute og mister konsentrasjonen min om boka. Det er så utrolig irriterende!!!

Men uansett; nå har jeg rota til morgenrutinen min med å blogge akkurat litt for lenge. Plutselig er det tid for punkt 5!

m

Redet mitt!

2010-10-08T07:12:00.002+02:00

Tida flyr fra meg, jeg vet det er en klisje, men det er sant! Det er så mye jeg ville gjort, så mange jeg ville drukket kaffe med og så veldig mange sy-og strikkeprosjekter jeg har lyst å sette i gang!
Men det å stå opp før det er lyst og være fullstendig til stede sammen med fine unger hele dagen, gjør at kveldene stort sett ender med legging før kl ti. Det er kanskje lov en liten stund. Og det er helt klart lett å tilbringe kveldene hjemme i Sannergata nå som det virkelig begynner å bli sånn som jeg vil her!

Mye lys både inni og utenfor skapene i stua.

Mange fine detaljer som jeg er veldig godt fornøyd med!

Spisebordet har fått ny plass og fungerer i praksis som håndarbeidsbord!

Åpen skapløsning krever pene ting i skapet. Lett!


Selv om jeg aldri før har fått til orkideer, måtte jeg ha disse to. De får mye kjærlighet og lite vann i håp om at lykken min med den type blomster skal snu bittelitt!

Det er godt å ha et hjem som jeg blir glad av å komme hjem til, og jeg håper det kan være et hjem som andre også kan bli glade av å komme på besøk i. Noen vil kanskje påpeke at det er litt mye jenteting her og at jeg ikke har heis, men det jeg mangler av tekniske ting, tar jeg igjen på servering og hjerterom!

Ny hverdag

2010-09-25T18:30:00.001+02:00

Tre uker i Norge og tre uker på hodet inn i en ny og veldig annerledes hverdag, konkluderer jeg med at jeg har det veldig bra!

Samme ettermiddag som jeg landet i Norge, ommøbelerte jeg stua mi og dagen etter malte jeg to strøk med hvit maling over stueveggene. De to neste dagene hvilte jeg litt (med unntak av noen turer opp og ned i kjelleren med pappesker og møbler) og så begynte jeg i ny jobb.

Intenst med andre ord. Intenst, men godt!
Jeg stortrives i den nye jobben min i Nordberg menighets barnehage. Jeg elsker at arbeidsdagen min handler om tur i skogen, samlingsstund, hompetitten på dumpa og en endeløs rekke av gode klemmer fra fine unger. Jeg føler meg skikkelig heldig som kan kalle det for jobb!

Den neste bloggposten min skal være om oppussing og redebygging. Må bare bli enig med meg selv om hva som skal henge hvor på veggene mine. Man blir himla kristisk til å lage spikerhull når man har malt veggen helt selv!! Men jeg nærmer meg og jeg vil veldig gjerne vise dere alt det fine som jeg etterhvert har gjort her i leiligheten min!

m

Full av tårer!

2010-09-01T16:42:00.000+02:00

I dag er jeg full av tårer. Det er så overveldene å tenke sånne tanker som: "den neste senga jeg legger meg i, er min egen seng i sannergata", "på mandag begynner jeg å jobbe i barnehage", "i morra ser jeg Inge igjen!" osv... Samtidig som jeg er overveldet av disse glade tankene, begynner det å synke inn at jeg skal reise herfra også. Etter nesten et år i New York, er det jo noen bånd som må brytes nå når jeg skal reise!

Men tross alt: Jeg skal hjem til hjemmet mitt, til åpne armer og trygge høstkvelder. Så får det bare være lov med litt tårer!

m

Flyttelass

2010-08-28T16:18:00.000+02:00

Siden jeg takket ja til jobben her i New York i mars i fjor, har jeg hatt en følelse av å bo midlertidig. Jeg hater midlertidig. Jeg er en redebygger, jeg trives best når jeg bor i mine ting og har det lunt og koselig rundt meg.

Nå pakker jeg flyttekasser igjen. Men denne gangen gjør jeg det med sommerfugler i magen og glad forventning. Neste gang jeg ser disse kassene skal de tømmes og pakkes bort i kjelleren. Nå skal jeg hjem til redet mitt, til sofaen min, senga mi og grytene mine. Jeg gleder meg til å gi veggene i stua noen strøk med maling og den brune sofaen et hvitt trekk. Jeg vil ha det lyst, lett og koselig rundt meg denne høsten!

Og så gleder jeg meg selvfølgelig til at det å få eller gå på besøk ikke innebærer en 8 timers flytur over et stort hav!

Sees i Oslo :D

m

Vi koser oss!

2010-08-22T16:24:00.000+02:00

Selv om jeg har bodd i New York i ca 10 mnd, er det veldig mye i denne byen jeg ikke har sett og opplevd. Det blir litt kjedelig å drive på med sånne ting alene i lengden og så har jeg tenkt at siden jeg skal være her en stund, trenger jeg ikke haste! Men så plutselig er det under to uker igjen av New York oppholdet mitt, og selv om jeg ikke sørger stort over det, er det morsomt å ha besøk av lilletøs og Arne som faktisk er turister i byen!
Vi har et stramt leirprogram å følge og har til nå fått med oss Ellis Island, Brooklyn Bridge, lunsj i Stone Street, et Broadway show (Med Sean Hayes aka Jack i Will and Grace) og NBC butikken i Rockefeller Center. Og vi er bare halvveis i leiren!

Om en uke forlater flyttelasset mitt sjømannskirka og onsdag 1.sept forlater jeg NY til fordel for Oslo, Nordberg menighetsbarnehage, Sannergata og mine hjertens kjære!

m

Jeg får besøk!!

2010-08-18T16:03:00.000+02:00

Akkurat nå er disse to på vei til New York i et fly og de skal være her sammen med meg nesten helt til jeg drar hjem! Endelig skal jeg få gjort alle disse tingene man MÅ gjøre i NY, se alle tingene man MÅ ha sett og oppleve byen som turist. Alt jeg har utsatt å gjøre, fordi det var så lite fristende å gjøre det alene! Sammen med Ingrid og Arne blir det en fest, evt en leir! Jeg har laget leirprogram og gleder meg til å få deltakerne på plass!!

m

Det æ´kje no stress, det e bare litt regn!

2010-08-17T05:02:00.000+02:00

Hver søndag hele sommeren, har vi grilling på takterassen her på kirka. Med værforbehold... Men nå er det en gang sånn her, at det er ikke så lett å vite om det kommer regn selv om det kanskje er meldt litt regn på værmeldinga. Det kan til tider virke som værmelderne melder litt regn bare for å være på den sikre siden. Kanskje de er redde for søksmål om det kommer uanmeldt regn? Uansett: I går var det søndag, det var meldt regn og været så ganske bra ut tidlig på dagen. Dermed satte vi i gang med forberedelser som om vi skulle gjennomføre grilling, masse deilige salater og grillstæsj var klart til klokka sju, ganske nøyaktig når det begynte å regne.... Men pytt, vi har da partytelt!

Noe så koselig! Det er klart, hadde vi vært flere enn 6-7 stk som vi var, hadde det blitt et plassproblem i teltet, men vi var akkurat mange nok til at vi hadde et nydelig grillselskap på taket i går kveld. Og en deilig restelunsj i dag. Og i morgen.

m

Endelig en dag på stranda!

2010-08-08T18:23:00.000+02:00

Selv om det var fantastisk å feriere i Norge i sommer, er det et sørgelig faktum at jeg ikke var på stranda en eneste gang. Jeg badet i sjøen en gang, men ikke for å kjøle meg ned, bare for å tøffe meg...

Men i går fikk jeg endelig en etterlengta dag på stranda sammen med fam Engdal. For en deilig dag! Mye bading, mye sol og mye sand. Sistnevnte ca overalt. Men pytt. Man kan jo tross alt bare støvsuge badegulvet etter at man har kommet hjem og tatt av seg badetøyet!

m

In transit

2010-07-25T11:10:00.002+02:00

Det føles litt sånn for tida. Midt i mellom alt. Jeg er i Oslo uten å være hjemme, jeg skal tilbake til New York om en uke uten at det føles som å reise hjem. Jeg gleder meg veldig til å begynne i ny jobb, men det er først i september. Jeg har ti tusen ideer til hva jeg skal gjøre med leiligheten min i sannergata, men jeg må vente. Jeg bor i koffert og det skaper mye frustrerende rot...

Det er som å være på en flyplass og vente på et fly. Man må kanskje bare vente to timer, men disse to timene føles så uendelig lange. Til syvende og sist kan man ikke fylle dem med annet enn venting og venting får ikke tida til å gå for å si det sånn!

Men for all del, jeg får jo tida til å gå uten at jeg skal klage! Jeg er jo i Oslo, byen hvor alle de (med noen viktige unntak) jeg liker bor! Jeg har mange nummer på telefonen jeg kan ringe hver dag og sola skinner. Det er ikke lov til å sutre!

Likevel dro jeg på IKEA i går. Bare for å kikke litt. Og for å få følelsen av at det ikke er så lenge til jeg skal flytte inn i leiligheten min igjen. Det må vel være lov?

m

Sukk!

2010-07-07T20:31:00.002+02:00

Jeg er så heldig at jeg har disse to som vennene mine. De siste dagene har vi vært sammen på hytta vår sammen med diverse menn og barn, det har vært sterke dager sånn rent følelsesmessig. Dette er nemlig siste gangen vi er samlet alle tre før Lena, Ole og Sivert flytter til Sydney og jobb i sjømannskirken der. Sånt kjenner man i hjertet sitt. Gode venner vil man helst ha nærme og lett tilgjengelig hele tiden. Etter et bittelite år i New York, vet jeg det bedre enn noe!
Vi er litt sånn to av tre plutselig. Lena flytter og jeg kommer hjem. To av tre i Oslo. Lena og jeg gråter en liten skvett og Randi har to skuldre, eller Lena og Randi gråter en liten skvett på Mari sine skuldre. Det er fint med to av tre, men det beste er tre av tre på samme sted. Det kan vi glede oss til. Og så kan vi glede oss til å ha gode venner å kunne besøke i Sydney!

m

Scrabble

2010-07-03T22:27:00.001+02:00

Det er så deilig å være hjemme i Norge at det har gått litt tregt med bloggoppdatering siste ukene. Men nå kommer det et lite hjertesukk.

Sukk!

Jeg nyter gode late dager på hytta med min kjære og har egentlig ingenting å klage på, bortsett fra min egen evne til å spille scrabble.
Det finnes nydelig nok en app til både iphone og ipod som gjør at vi kan spille dette spillet gang på gang uten brikker som flyter og febrilsk leting i ordbøker. Kjempegøy!
Det er kjempegøy, ikke et snev av ironi i det, men hva skjer med at jeg skal tape hver eneste gang?? Jeg syns jeg gjør en kjempejobb med å finne gode ord (på engelsk), men uansett hvor mange og spennende ord jeg kommer opp med, ender det med tap for meg nesten hver gang!

Sukk!

Men så kunne det jo vært så veldig mye verre. Tenk om det hadde regnet hele tida og kjøleskapet gikk istykker? Det hadde vært kjedelig, det!!

m

Gammel kjærlighet ruster kanskje litt...

2010-06-19T05:25:00.001+02:00

Joey anno 1990

Når jeg var sånn ca 11 år, opplevde jeg min første og sannsynligvis største kjendisforelskelse. Bandet het New Kids on the Block og bestod av 5 unge gutter fra Boston som danset og sang. Plutselig ble vi jenter delt inn i 4 kategorier: de som var forelska i Jordan (som var den største gruppen), de som var forelska i bad-boyen Donnie, de som var forelska i Joey og de som ikke likte NKOTB. De to siste medlemmene i gruppa (Danny og Jonathan) var det vel ingen som var forelska i, og om noen sa at det var det, tenkte vi andre i vårt stille sinn at det var bare noe de sa for å virke spesielle...

Jeg var Mari McIntyre, altså en av de som var forelska i Joey. Han var den yngste i gruppa og var på første plata så ung at han ikke hadde kommet i stemmeskifte. Når han sang "Please don´t go girl", visste jeg at jeg skjønte noe som ingen av de andre jentene skjønte. Han og jeg var meant to be.

Jeg fikk aldri oppleve konsert med NKOTB i den tiden jeg følte at framtida mi handlet om å hete McIntyre til etternavn. Kanskje like greit. Men jeg følte jeg skyldte 11-åringen i meg å gå på konsert når dette bandet hadde konsert her i New York i går (og i dag og i morgen). Men å gå alene? Det var en ting å gå på konsert med Carole King og James Taylor alene, men NKOTB? Jeg skjønte at det kunne jeg ikke. Heldigvis finnes Birgitte! Og heldigvis var Birgitte en av de som var forelska i Jordan! Dermed kunne vi sammen gå på konsert i går og oppleve våre store idoler live.

Joey anno 2010

Det er lett å glemme at man selv blir eldre. Men når jeg i går så gutta i NKOTB som nå alle er over 40 (unntatt Joey da, han er bare 38), sank det vel litt inn. Men hva så? I går kunne både jeg, Birgitte, tusenvis av damer og gutta på scenen glemme alderen litt og bare leve ut alt vi kanskje ikke levde ut i 1990. Ingen tvil om at Joey følte at han hadde litt å ta igjen. I 1990 var han en liten spjæling med pipestemme som måtte finne seg i at Jordan som var litt eldre fikk være sex-symbol. I går var det Joey sin tur, og for en tur!

Noe i meg mista fullstendig hodet når Joey plutselig bare var noen titalls meter fra meg og sang "Please don´t go girl"... Jeg hylte, jeg gjorde det! De gamle følelsene av kjendisdyrking lå et sted baki der. Men jeg gikk ikke hjem og skrev Mari McIntyre i dagboka mi, helt greit det også!

Jeg skal jo tross alt hjem til Oslo og verdens fineste mann til uka!

Men fytti så gøy det var i går, fyttifyttifytti!

How sweet it was!

2010-06-16T06:54:00.003+02:00

I kveld har jeg:

Sittet helt alene i en enorm folkemengde uten å føle meg ensom

Jublet ukontrollert gjennom hele Your smiling face

Tørket tårer gjennom Will you still love me tomorrow (og shower the people, so far away, fire and rain, something in the way she moves osv...)

Savnet pappa

Svaiet fra side til side og sunget You´ve got a friend sammen med tusenvis av andre (og virkelig ment det jeg sang!)

Reist meg for å applaudere for hver eneste sang

Trukket ned gjennomsnittsalderen i publikum med ca 20 år

Endelig sett og hørt verdens beste korist Arnold McCuller

Tenkt at denne kvelden veier opp for alt som har vært trist og leit det siste året

Fått en god klem av Barbara som satt ved siden av meg hele konserten

Danset hemningsløst til How sweet it is to be loved by you

Sunget hele veien hjem fra konsert og smilt til alle jeg møtte på veien

For en kveld! Jeg har vært på mange mange konserter i mitt liv og vil ha store problemer med å lage en topp ti-liste. Jeg vil ihvertfall ha problemer med 9 av konsertene. Kveldens konsert tar førsteplassen, uten tvil!

m

En uke til ferie!

2010-06-13T20:05:00.002+02:00

Jeg feirer at det er en uke til sommerferie og gjensyn med Norge med å pusse opp bloggen min litt. Det måtte jo bli rosa, jeg har tross alt et image å leve opp til! Men jeg syns det ble fint!
Det fineste er uansett at jeg om en uke, ganse nøyaktig skal fly over det store havet (som egentlig bare er vann) og treffe igjen byen, landet og menneskene jeg elsker!

Sånne uker har ofte en tendens til å føles enormt lange, men jeg har mye fint å fylle denne uka med.
I tillegg til å være sammen med Birgitte, skal jeg oppleve to konserter som til tross for relativt stor kvalitetsforskjell nok blir store opplevelser!

På tirsdag:

Og på torsdag:

Jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer at jeg har litt ulik motivasjon for disse to konsertene. Men jeg gleder meg!

m

Om å gjøre det rette

2010-06-01T05:38:00.001+02:00

Etter et drøyt halvår i New York, har jeg sagt opp jobben min og bestemt meg for å flytte hjem.
Jeg bor i byen "alle" lengter etter å reise til, jeg har jobben "alle" ønsker seg og jeg har fått tidenes mulighet. Men jeg lengter hjem.
Det er vanskelig å være glad og fornøyd et sted når man alltid egentlig kjenner at man lengter til et annet sted.

Jeg har lengtet mye dette halvåret. Etter Oslo, etter venner, etter familie og etter Inge. Jeg har lengtet etter det jeg kjenner, det som gjør meg trygg og etter verdens koseligste lille leilighet.
Jeg er heldig, for lengtingen er gjensidig! Det som er kjent, trygt og kjært hjemme i Oslo, venter på meg når jeg kommer tilbake 02. september.

Jeg har tatt en avgjørelse og jeg kjenner i hele meg at jeg gjør det rette. Jeg skal hjem. Til verdens koseligste lille leilighet, til vennene mine, til familien min og til Inge.

Vi sees i Oslo!

m

Grill!!

2010-05-31T16:11:00.000+02:00

I går starta vi grillsesongen offisielt her på kirka med semesteravslutning for Ung i New York. Det er ikke dumt når arbeidsdagen handler om å være på takterrassen i over 30 grader og deilig grillmat! Det er helt klart litt i varmeste laget å stå ved en svær grill og grille pølser og burgere i en sånn varme, men når man har studenter i praksis, løser det seg helt greit!

Jeg liker sommer! Lårene mine ser ut som en tricolor-is med skiller etter forskjellige shortser og ansiktet som møter meg i speilet er ikke lengre gustent og grått! Det er fint!

m

Jeg gjorde det!

2010-05-11T15:44:00.000+02:00

I naturskjønne omgivelser rundt reservoiret i Central Park, jogga jeg for første gang på kanskje 15 år i går. Jeg har ikke jogga siden jeg gikk på videregående og knapt nok da. Jeg syns å huske at jeg satt på kafe med stoppeklokka og drakk en kakao som varte ca så lenge som 3000 m å jogge varte, for så å løpe tilbake til gymlæreren...

Men altså, i går var det oppstart for sjømannskirkens joggegruppe og jeg stilte som representant fra staben. Oh my... Det var såvidt jeg overlevde. Men jeg overlevde og nå er planen å bli om ikke kjempesprek, så litt sprek før sommeren!

Blodskutte øyne, blodsmak i munnen og en kropp som sier klart ifra at den finnes: Jeg heter Mari og jeg har jogga!

m

Verdens beste foreldre

2010-05-10T21:18:00.000+02:00

Jeg er nok ikke den eneste jenta i verden som syns at foreldrene mine er verdens beste, men pytt. Mine foreldre er det. De er morsomme, snille, rause, omtenksomme og rettferdige.
Siden pappa posta dette bildet fra hytta på fredag, har jeg gått og humret for meg selv over mamma som henger opp program for en hyggelig kveld med kortspill på hytta. (det hører med til historien at mamma tapte i kortspill...)

Jeg er heldig som har sånne foreldre. Jeg har også verdens beste søsken og verdens beste kjæreste. Det vil jeg komme tilbake ved en passende anledning!

m

Hva jeg har i skuffen?

2010-05-06T20:08:00.001+02:00

Jo, det skal jeg fortelle deg! I skuffen min (uttaler skuffen med en tydelig u, ja) har jeg for tiden tolv pakker med havreknekkebrød. Disse er det ikke mulig å finne i butikken lengre, men på amazon.com har de til salgs. Måtte kjøpe 12 pakker i slengen, men hva gjør vel det? Jeg har knekkebrød for lang tid framover!

m

Hetebølge!

2010-05-04T14:43:00.002+02:00

Det er varmt om dagen, sånn varmt som det egentlig bare er i juli. Men så er det bare mai og jeg kan ikke annet enn å gi tommelopp. Jeg har disse siste dagene forstått hva uttrykket hot´n sticky betyr i praksis. Det er nemlig så varmt at lufta føles klissete!

Så da, selv om jeg lengter tilbake til Oslo, kan jeg ikke annet enn å glede meg bittelitt over at jeg slipper den nedturen dere der hjemme har i dag. Snø i mai!? Jeg føler med dere og tar på sandaler...

m

On schedule?

2010-04-16T23:41:00.001+02:00

Jeg venter i spenning. Søndag skal jeg etter planen reise tilbake til New York, men så er det denne askeskyen som gjør alt litt usikkert. For meg er det jo faktisk sånn at det å ikke reise tilbake til NY på søndag ikke nødvendigvis er krise, derfor tror jeg fortsatt flyet mitt går når det skal på søndag. Men jeg venter jo i spenning likevel.

Fortsettelse følger.

Oppdatering lørdag 17.04 kl 20:57: Nå er flyet mitt offisielt kansellert og jeg har fått en ny billett 26. april! Det betyr over en uke lengre i Norge enn planlagt, så mange dager at jeg rekker en liten tur til mamma og pappa på hytta til og med!

Reisefeber!

2010-04-11T20:59:00.001+02:00

Om en halvtime ringer forhåpentligvis telefonen min med beskjed om at det er en blå shuttle på vei til east 52nd street for å hente meg. Den halvtimen er lang, akkurat som alle halvtimene har vært i dag. Og jeg tror nok de neste 26 halvtimene blir minst like lange!
Jeg skal til Oslo og jeg skal treffe min kjære igjen. Det er 11 lange uker siden han reiste fra meg her i NY og det er akkurat så lenge at jeg er klam i hendene og har klump i halsen! Tenk å være så glad i noen! Heldige meg!
Det er helt klart en bonus at Oslotur også betyr gjensyn med mange jeg er glad i og savner litt hele tiden. Det blir mye savn i løpet av nesten et halvt år skal jeg si dere!

Men nå kommer jeg!!! Vi sees :)

m

DEILIG!

2010-04-05T23:17:00.002+02:00

Jeg har fri i dag og jeg kan ikke annet enn å føle meg heldig. Jeg våknet før ni helt av meg selv, stod opp, så ut vinduet og fant ut at i dag var dagen for å debutere i sommerkjole. Det var et godt valg. På vei til parken, stoppet jeg innom en kafé og kjøpte meg sandwich og kaffe som jeg tok med til en benk hvor jeg parkerte med en bok et par timer. Det er vanskelig å konsentrere seg om å lese bok når man sitter i Central Park hvor det er så utrolig mye morsomt å se på! Fire hundepassere med tusen hunder feks!
Nå har jeg ryddet og vasket leiligheten min og handlet hvitvin og ingredienser til salat til Caroline som kommer på besøk i kveld. Nå trenger jeg ikke skru opp varmen og late som, jeg kan bare åpne vinduet og la sommeren komme inn!

DEILIG!

Og om en uke er jeg hos min kjære i Oslo!

m

Sivert!

2010-03-23T04:57:00.000+01:00

Heldige meg som har besøk av finingen Sivert om dagen. Skjønner godt at besteforeldre kan bli tussete når de får barnebarn. Jeg er bare filletante og likevel fullstendig oppslukt av han her. Det er såpass ille at han er klissete på hodet av lipgloss når han legger seg om kvelden... Og at han lager kysselyder når jeg får han på fanget... Det må nesten bare være sånn!

m

Toppen av lykke

2010-03-21T00:29:00.000+01:00

Dette synet er rett og slett toppen av lykke. Det hører med til historien at mens jeg nøt utsikten av to bestiser på Brooklyn Bridge, trilla jeg på verdens fineste og blideste lille gutt. Venner er virkelig det beste i verden, ihvertfall når de er i samme by og puster inn samme luft som meg. Lufta vi pusta inn i dag var varm og frisk, og de lyserøde armene våre vitner om en sol som begynner å peile seg inn på sommer!

Når jeg deler New York med gode venner, er det verdens beste by. Det eneste som mangler er den fine kjæresten min for å gjøre lykkefølelsen helt komplett!

m

Ut på tur...

2010-03-15T19:10:00.002+01:00

Jeg har vært ute på tur. Bokstavelig talt. Helt ute... Togturen til Albany gikk greit, men så gikk det plutselig ikke så greit. Utover ettermiddagen fredag, ble jeg gradvis mer og mer uggen og rett før Carrie gikk på scenen, måtte jeg løpe på do. Og der ble jeg værende mer eller mindre hele konserten. For en fest! Resten av helga har jeg vekslet mellom å sove i baksetet og gjøre absolutt alt i slow motion. Ikke akkurat verdens beste utgangspunkt for en festreise, men sånn ble det nå bare.

Nå er vi tilbake i New York og jeg håper på bedre vær og bedre form. Nå klarer jeg meg ihvertfall uten å ha en do innen rekkevidde til enhver tid!

m

Ut på tur!

2010-03-12T14:46:00.000+01:00

Elisabeth og Øystein, alias Haareungene er i landet igjen, noe som innebærer leiebil, konserter og tur! Vi mangler 50% av Almås-delen av Haalmås, men det skal nok bli tur likevel. Denne gangen i en sjampanjefarget doning av en bil, ingen grunn til å bli sur. I skrivende stund er Ø og E i Boston og jeg i New York, men i ettermiddag møtes vi alle i Albany, NY, hvis jeg klarer å ta toget alene. Tror jeg klarer det egentlig. Jeg håper det, siden jeg har en billett til Carrie Underwood-konsert med mitt navn på. Og en billett til Alicia Keys på søndag. Det må være såpass. Og kanskje må det bli en tur til Canada også. Vi får se. Jeg kommer tilbake med oppdateringer underveis!

m

Det begynner å ligne på noe!

2010-03-01T21:23:00.000+01:00

Etter en vellykket utflukt til IKEA helt på egen hånd i går, begynner jeg endelig å bli fornøyd med hvordan det ser ut her hjemme hos meg. Det tar tid å vite hva man trenger for å få det akkurat som man vil! Men nå begynner jeg å bli fornøyd. Jeg har lagt meg på en stil som kan beskrives med følgende ord; rosa, søtt, mange bilder av mennesker jeg er glad i, rosa, rosa og rosa. Det må være lov!
Og når sola skinner inn gjennom stuevinduet og temperaturen ute minner fryktelig om vår, er det ingen grunn til å surmule! Det må også nevnes at mine gode venner, Vidar og Rita endelig har blitt godkjente og snart er på vei til New York og jobb i sjømannskirka. Det er mange grunner til å smile!

m

Sukk

2010-02-26T14:30:00.000+01:00

Det snør på Manhattan. Tung, våt snø som nesten er regn legger et vått, tungt teppe over byen og liksom tynger den ned. Alt stopper opp når det snør, skolene stenger, trafikken blir håpløs og kaotisk, til og med FN stenger. Jeg er glad jeg slipper å gå ut. Min vei til jobb er tross alt bare noen trappetrinn.

Men det kunne vært fint å gi meg selv en "snowday", trekke for gardinene, skru opp varmen, ta på en sommerkjole og spise salat og drikke hvitvin til middag.

Men jeg gjør selvfølgelig ikke det. Og det er jo bare litt snø. Dessuten må jeg ut av huset for å skaffe salat og hvitvin...

Jeg må på IKEA...

2010-02-25T03:59:00.002+01:00

Hvor ukult det enn er, jeg elsker IKEA! Jeg elsker rene linjer, nye ting, fine farger, servietter og telys... Jeg har begynt å bo meg skikkelig inn i leiligheten min her i New York og det betyr at det oppstår behov. Jeg blir liksom aldri helt fornøyd med hvordan det ser ut her. Jeg har feks et stort vindu (som jeg er veldig fornøyd med å ha) med en laang vinduskarm. Denne vinduskarmen er en utfordring, den er nemlig kortveggen i stua mi og når den er glissen ser hele stua litt sånn glissen og ukoselig ut. Jeg burde være kul og gå på alle de kule vintagebutikkene som finnes her, men så kjenner jeg at jeg har så lyst på IKEA! Jeg kan ikke for det, jeg liker ting som er nye og som ikke er brukt av mennesker jeg ikke kjenner (med visse unntak selvfølgelig). Jeg liker at ting skinner litt... Så jeg må på IKEA. Det er bare så himla tiltak. Men jeg MÅ. Snart! Handlelista er straks klar:

Litt mer OL!

2010-02-20T21:38:00.001+01:00

Siden OL har blitt veldig gøy å følge med på og han jeg er sammen med er i Whistler og blogger derfra, vil jeg bare anbefale dere å følge med på hva som skjer i sjømannskirken i OL-byen :)

m

Noen tanker om OL

2010-02-16T23:55:00.000+01:00

Noen av dere som har lest bloggen min noen år, vil kanskje kjenne igjen dette illustrasjonsbildet. Det er lov. Det er vel sånn at å finne et bilde som kan illustrere meg og en vag interesse for aktivitet som har med ski og snø å gjøre, er nærmest umulig. Men jeg har dette bildet. Fra påskeleir og en tur rundt hytta...

Men altså, jeg har de to siste dagene latt meg engasjere av OL sendingene på NBC. Og så er det liksom spennende en bitteliten stund før plutselig de norske bare er kjipt dårlige! Jeg er i tvil om veien videre. Hva skal jeg velge, skal jeg fortsette å se og la meg engasjere eller skal jeg gjøre det jeg burde gjort fra starten; ikke gidde å se på i det hele tatt?

Til alle mine venner:

2010-02-08T21:49:00.002+01:00

Jeg fant dette bildet i et blad jeg har hatt liggende her lenge, har ikke sett det før nå. Det er så himla fint og skal nok henge på døra mi. Det burde egentlig henge på døra ute, døra inn til sjømannskirka i New York. For det er sånn det må være! Men i første omgang, en hilsen fra meg til alle jeg er glad i!

m

(PS! kunsteneren heter Björg Thorhallsdottir om noen lurte)

Sannheten om min glamorøse tilværelse i New York

2010-02-04T17:24:00.001+01:00

Det er lett å gjøre seg opp en mening om hvordan det er å bo i NY. Takket være ca alle filmer og serier man har sett, lager man seg en idé om at livet i NY er høyhæla sko, fine vesker, pikniker i Central Park, shopping, fancy middager osv... For dere som tror at mitt liv er sånn, her kommer sannheten:

Her er jeg, på sofaen min en helt vanlig ettermiddag. Det er mange av dem. Hverdager, ettermiddager på sofaen med strikketøy og tv. Det er kaldt ute og det frister lite å ta på seg et lekkert antrekk og et par høyhæla sko, eller dra på piknik i Central Park. Shopping og fancy middager koster mer penger enn jeg har til det daglige brød (hvordan Carrie klarer å leve det livet hun lever av å skrive en spalte i en avis en gang i uka, er beyond me).

Nå skal det sies at høyhæla sko og shopping ikke er ensbetydende med et godt liv. Når tida mi på sofaen kan brukes til skyping, strikking til småtasser som er på vei eller brevskriving vil jeg si at jeg investerer tida mi i det som gjør livet godt: Gode venner enten de er nærme eller langt borte.

Og når været blir varmere og bladene grønne, er det nok ikke utenkelig at hverdagene også kommer til å romme en piknik eller to i Central Park. Ja takk!

En god uke i NY

2010-01-25T05:21:00.001+01:00

Jeg har hatt besøk av kjæresten min en uke. Det er lite, muligens ingenting som kan måle seg med akkurat det. Og jeg kan ikke annet enn å lure littegranne på hva det er jeg utsetter meg selv for med å bo og jobbe så himla langt vekke fra han... Sånt bør man bare ikke tenke for mye på! Vi har hatt en veldig god uke med god tid til å bare være sammen og gjøre hyggelige ting:

Glen Hansard og Marketa Irglova ga oss følelsen av å være på en intimkonsert selv om vi satt på øverste galleri og måtte myse for å se dem..

Seinfeld restauranten (eller Toms Restaurant som den heter på ekte) viste seg å være helt annerledes inni enn det vi har sett på tv utallige ganger. Bare juks altså! Typisk tv!

Fra en magisk konsert med the Swell Season i Radio City Music Hall til en lang (litt for lang iflg noen) spasertur opp til 112 gate og Broadway hvor vi fant Seinfeld og co´s stamsted.

Det er himla fint å ha besøk. Og så er det himla trist å være alene etter at besøket har dratt. Det er så lang vei hjem herfra. Jeg savner å ha de jeg liker aller best å være med en buss-, trikke- eller gåtur fra meg. New York er en utrolig by å få lov til å bo i, men det er lang vei hjem. Sånn er det bare!

m

Turist på besøk!

2010-01-14T05:17:00.001+01:00

Det fine med å ha besøk, er at jeg også kan være litt turist i byen jeg bor i. Jeg har feks endelig vært oppe i Rockefeller Center og sett på utsikten.... Men det fineste med å ha besøk, er å møte frihetsgudinnen på mitt eget soverom! Slå den!

m

Velkommen!

2010-01-06T04:22:00.000+01:00

I morra kommer Silje på besøk til meg her i New York og hun skal være mange dager. All erfaring tilsier at det betyr fnising, god mat, fjas, masse bilder og kvalitetstid. Jeg gleder meg! Og jeg kan garantere at både min og Silje sin blogg og min vil oppdateres mer enn en gang i løpet av de neste ukene. Følg med :) Og velkommen til deg, prinsesse Silje!!

Det ante meg!

2010-01-04T04:52:00.001+01:00

Som noen kanskje allerede vet, var jeg på Mariah Carey konsert på nyttårsaften. En noe kaotisk affere som jeg ikke har overskudd til å gjenfortelle. Men jeg stussa på en ting, jeg satt langt fra scenen så det ble til at jeg fulgte meste med på storskjermen. Og jeg stussa altså litt, for såvidt jeg kunne se, stemte ikke bildet på skjermen helt med det jeg så i der nede på scenen. Og ved hjelp av litt googling har jeg fått bevis:

Et av mine bilder (av storskjermen, zoomen min ville ikke helt ned til scenen)

Og et bilde noen med litt dyrere billett, evt et pressekort, har tatt av selve dama på scenen...

Jeg trodde det fungerte motsatt, at man ble større på skjerm enn i virkeligheten. Dette tyder på enten at det er feil, eller at det vi så på storskjermen på nyttårsaften var rein juks! Noe så frekt!!

Forøvrig ønsker jeg selvfølgelig alle godt nyttår!

m

Og PS! Det må nevnes at jeg liker best den nederste versjonen av Mariah, det er liksom noe som ikke helt stemmer på det øverste...

Takk til 2009

2009-12-31T19:07:00.000+01:00

Det er vanskelig å ikke gjøre opp status over året som har gått på nyttårsaften. Selv om i morgen er en like vanlig dag som i dag, føles det likevel som om vi begynner litt på nytt i morgen når vi skriver 01.01. 2010. Det er ti år siden alle datamaskiner skulle kræsje og ti år siden vi i følge diverse skolestiler på 80-tallet skulle spise mat i pilleform og gå i aluminiumsfolie i stedet for klær. Jeg vil jo absolutt si at vi har klart oss mer enn bra i forhold til disse forventningene!

Det er snart 2010 og jeg bor i New York. 2009 ble året da alt forandra seg i mitt liv. Året da jeg valgte å takke ja til en jobb som betydde at jeg måtte bryte opp og reise fra alt som er kjent og trygt. Det var en avgjørelse som også skulle få konsekvenser jeg ikke hadde noen mulighet for å forutse. Jeg møtte Inge, redaktøren i Bud & Hilsen som skulle i løpet av våren 2009 tok større og større plass i hverdagen min og som sommeren 2009 ble kjæresten min. Litt dårlig timing rett før jeg skulle reise utenlands for flere år, men så hadde jeg jo ikke møtt han hvis jeg ikke hadde fått jobben! I søknadsprosessen til jobben her, hadde jeg en sterk følelse av å bli dyttet i ryggen av Gud og det er nærliggende å tro at han hadde en finger med i spillet når det gjelder Inge også.

Jeg konkulderer med at 2009 har vært et godt år, selv om avskjeder og avstand har fyllt det med tårer. Men når tårene handler om at man er glad i andre og savner de man er glad i, er det grunn til å føle seg heldig.

Jeg ser fram til 2010, til gode gjensyn, nye utfordringer, vår i en by som jeg har mye igjen å oppdage i og en jobb full av mening! Ønsker alt godt for alle jeg savner og er glad i!

m

Jul på Manhattan

2009-12-26T23:44:00.000+01:00

Har aldri helt likt norske flagg på juletre, men her i New York gir det mening!

Andre juledag og freden har senka seg her hos meg. Jeg har hatt en god og annerledes julefeiring så lang, selvfølgelig litt hjemlengsel, men ikke verre enn at jeg kosa meg stort julaften. Da hadde vi over hundre gjester til middag her på kirka. Etter middagen var det juletregang på taket og jeg kan bare love dere alle at det å gå rundt juletreet med skyskrapere på alle kanter er en ganske spesiell opplevelse.

Ønsker alle som leser bloggen min gode romjulsdager!