Thanksgiving

Thanksgiving i dag altså, nok en ny greie å lære om dette nye landet jeg bor i. Dvs, det er jo ikke en helt ukjent event, jeg har da sett mer enn en amerikansk film i mitt liv! Men i dag hadde jeg store ambisjoner om å få sett noen av de store ballongene i paraden som går fra Central Park til Macy´s. Men neida, jeg sov lenge og når jeg endelig kom ut i byen var kostebiler det enste jeg så (og hørte). Men jeg så jo fort at her har jeg gått glipp av noe. Det var konfettirester OVERALT! Neste år skal jeg sette på vekkerklokka, ingen tvil om det! 

Snart skal jeg spise kalkun sammen med de andre som jobber her. Thanksgiving er jo egentlig en veldig fin greie. Man setter av en dag i året til takknemlighet. Det er jo litt småklissete, men samtidig fint. Denne dagen handler om familie og de man er nærmest og gladest i. 

Jeg vet at jeg er heldig. Jeg har himla mye å være takknemlig for: 

• Inge, kjæresten min og verdens fineste mann (som kommer hit om kun få dager)
• Vennene mine, som jeg savner å ha rundt meg, drikke kaffe med og skravle med
• Familien min 
• Alle mulighetene jeg har; jeg har en jobb som mange misunner meg (i en by som nesten alle drømmer om å reise til) 
• Jeg har råd til å gjøre stort sett hva jeg vil. 
• Jeg har god helse
• Jeg skal spise deilig kalkun om en halvtimes tid! 

Hvorfor kan ikke resten av verden adoptere thanksgiving? Vi har jo blitt påtvunget Valentines Day (blahrk) og Halloween (blahrk). Jeg slår et slag for å takke og spise kalkun også! 

Så takk! 


m

Nærast er du når du er borte?

NÅR DU ER BORTE
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik -
Eg veit ikkje kva det er. 

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss.
Np ligg ein bortgøymd tone
Og dirrar imellom oss. 

Tor Jonsson

Nå har jeg vært to uker i New York. Det føles lengre, mye mye lengre. Jeg føler meg himla langt hjemmefra. Langt borte fra alt som er nært. Det betyr ikke at jeg har det fælt, for det har jeg ikke. Jeg har gode innholdsrike dager med gode møter og fine mennesker. Men jeg føler meg likevel veldig langt borte fra alt som er nært. 

Jeg skjønner ikke lengre dette diktet helt. Jeg har alltid likt det, men nå skjønner jeg det ikke. Tror jeg. Handler det om savn? Eller handler det om å slippe taket? 

Jeg har ikke sluppet taket, jeg savner det som er nært, kjent og kjært. Men det går an å være glad selv om man savner og lengter. Det går an å være på riktig sted selv om de man er mest glad i er på et annet sted. En liten stund! 

m

Sol i november

Dagens ekskursjon gikk til Central Park. Plutselig er det sensommerfølelse her i New York, deilig sol, blå himmel og 18-19 grader. Helt magisk å tusle rundt i den svære parken og se på mennesker, ekorn og vakre høstfarger. Jeg MÅ kjøpe meg noen skikkelige joggesko, er helt gåen i kroppen av all bytraskingen jeg har gjort disse dagene her. Føler jeg må ut så fort jeg har anledning og bare suge til meg alt jeg kan av denne byen. Jeg tror jeg glemmer at jeg faktisk skal bo her og være her mer enn et par dager... 

Snart skal jeg på IKEA og handle litt småting til leiligheten min sånn at det blir litt mer hjemmekoselig her. Litt mer Mari (altså er IKEA helt perfekt...) Tenker på alle jeg savner og gleder meg til jeg begynner å få besøk her. Bare tre uker til førstemann (første Mann i ordets absolutt rette forstand) kommer og jeg teller dagene! 

m

Om popcorn og andre utfordringer i min nye amerikanske hverdag!

Jeg har snart vært i New York i 4 dager. Det er jo ikke lenge, men jeg føler jeg har vært her et par uker... Dagene har vært ekstra lange og innholdsrike siden jeg fortsatt er litt på norsk tid og våkner grisetidlig om morgenen! Og det er stadig vekk små utfordringer... Min første tur på butikken skulle jeg handle kaffe til trakteren, dopapir og litt snacks. Siden jeg har mikrobølgeovn for første gang, var det naturlig å kjøpe mikropopcorn. Etter ti minutter foran hyllen med utallige varianter, endte jeg opp med denne her. Jeg ville nemlig ikke ha sånn smørsmak og denne så grei ut. Jeg må ha vært blind. Og blind var jeg helt til jeg satt her med en skål ferdigpoppet popcorn og tok meg en god neve... Blahrk! Det smakte søtt! Og salt! Fredagskosen ble det altså ikke så mye av!  




Kaffe til kaffetrakteren har vært noenlunde samme historien. Men i går var jeg på butikken igjen, handlet popcorn som smakte salt og kaffe som smakte godt! Jeg lærer og må bare øve meg litt på å være tålmodig. Enkelt! 


Nå er det søndag og tid for familiegudstjeneste. Jeg er klar! 


m

Her er jeg!

Klokka er ti over halv ni og jeg har vært oppe snart tre timer. Jeg og barna til presten over meg :) Plutselig er jeg a-menneske! Tipper det ikke varer så himla lenge! 

Men det er fint med noen rolige morgentimer. Jeg har pakket ut av den ene kofferten min og lo høyt når jeg fant leverposteibokser, lovehearts og saltsild mellom sokker og bukser. Gullmedalje til verdens fineste kjæreste! Jeg har kommet til en leilighet som allerede er et hjem, nå skal jeg bare gjøre det til mitt hjem. Det er fint her allerede, skal bare få tak i litt stæsj, så blir det perfekt! 

Etter uker med pakking, tårer og avskjed, føles det godt å lande. Det er godt å pakke ut av koffertene mine og sette ting på plass på badet. Nå er jeg her og her skal jeg være. Tårene kommer nok til å fortsette å komme litt innimellom, men det er jo lov! Jeg gleder meg til å bli kjent med dette stedet, med folka her og med byen. Sola skinner ute og jeg er ferdig med dagens første kopp kaffe. Snart skal jeg ut og handle litt småting og dagens neste kaffe blir nok med starbuckslogo på!! 

m

Pakke i posten!

Jeg er i transit hos Inge noen dager før jeg drar for godt. Greit å ta det litt etter litt, ikke både flytte ut av leiligheten og reise fra landet samme dag, liksom! Men poenget er; jeg har fått pakke i posten fra Maria i Søgne. Det er jenta som kjenner meg, for å si det sånn! Jeg har fått en rosa koffert (jeg får nok ikke sjekket den inn på flyet, har allerede tre kofferter...) med masse reiseutstyr. Makan! Noe så fantastisk!! Best av alt et løfte om besøk i et langt brev. Ingenting slår brev! Når det er sagt, kan jeg jo bare slenge på at min nye adresse er:

317 East 52nd Street

New York NY 10022

USA

PS! Bilde = svar

m 

For siste gang...

Det er fryktelig lett å gi seg hen til klisjeer på denne dagen... Jeg må bare gjøre det. Det er nokså tidlig morgen og jeg skal snart forlate sannergt 28b for godt. Jeg har en sang på hjernen: 


Døren låses,
porten lukkes,
alt er gjort
for aller siste gang.
Gi meg hånden
før du reiser.
sett deg ganske stille
på mitt fang.
Om det som er forbi
er forbi,
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske det vi delte,
du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg

 
Kall meg gjerne dramaqueen. Men hallo... Det regner, jeg har flyttet ut, jeg har to dager igjen i Oslo. Litt føling må bare være lov! 

m

Dager fulle av kjærlighet!

Jeg har dager fulle av kjærlighet. Tårevåte, intense og tappende dager. Men dager fulle av kjærlighet. Jeg trodde nesten ikke det var mulig å få så mange gode ord, blomster, gaver, klemmer og tårer uten at man døde. Rett og slett. Jeg føler jeg opplever mitt eget minnesamvær uten at jeg trenger å gå glipp av det! 
Jeg føler meg heldig. Det er sterkt å oppleve at det å reise fra jobb og hverdag i Oslo er noe som berører andre. Ikke bare noe som berører meg selv. Jeg reiser med en sterk følelse av at jeg blir savnet og selv om det gjør at dagene mine er fulle av tårer, er det utrolig godt!